NRK har tegnet et dystert bilde av Telenors siste år i Myanmar før de forlot landet i mars 2022. De kan ha medvirket til arrestasjoner, tortur og henrettelser. Saken bør granskes slik flere har tatt til orde for.
Kunne selskapet ha gjort mer for å beskytte demokratiforkjemperne som militærjuntaen etter kuppet 1. februar 2021 var ute etter og som stolte på Telenor?
Og er det sant at de aldri aktiverte overvåkingsutstyret Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ Norge) og Justice for Myanmar ha levert en anmeldelse om? De hevder at Telenor brøt Myanmar-sanksjonene ved å (1) importere, sette opp og vedlikeholde utstyret, (2) overlevere det som del av salget av sin virksomhet slik at militærjuntaen kunne bruke det og (3) utlevere sensitive trafikkdata.
Ifølge et brev NRK har fått tilgang til testet Telenor utstyret. NRK viser også til en implementeringsplan som tyder på at utstyret ble koblet opp til regimets overvåkingssenter. Telenor benekter dette.
NRKs avsløring styrker anmeldelsen, selv om det også er mulig at Telenor løy til militærjuntaen. Uansett er dette forhold som bør føre til at politiet starter etterforskning for å avdekke om Telenor brøt sanksjonene.
Spørsmålet har stor interesse i seg selv, men er også viktig i et større bilde hvor Norge samarbeider med EU om å sanksjonere personer, virksomheter og produkter som bidrar til å bryte folkeretten.
For å sikre at sanksjonene virker må politiet etterforske mulige brudd på dem. Det har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sagt de vil gjøre i en annen sak som Helsingforskomiteen har anmeldt. Her dreier det seg om bildeler produsert av Kongsberg Automotive som er viktige for Russland i krigen mot Ukraina. De er sanksjonert, men havnet likevel i Russland.
Sanksjonene mot Russland bidrar til å redde menneskeliv. Det samme kan sies om Myanmar-sanksjonene. Hensikten er å hindre menneskerettighetsbrudd, støtte demokratibevegelsen og begrense militærets ressurser.
Telenors utlevering av trafikkdata, reiser spørsmålet ikke bare om sanksjonsbrudd, men om medvirkning til internasjonale forbrytelser. Det nye i NRKs avsløringer er ikke hvor brutalt juntaen behandler demokratiforkjempere. Det er heller ikke nytt at Telenor gav regimet den informasjonen de ba om. Det har de vært åpne om.
Det nye er at dokumentasjonen er så konkret. Telenor videreformidlet informasjon om navngitte personer hvor de visste at konsekvensene kunne bli svært alvorlige. Ifølge NRK gav Telenor data knyttet til 536 numre der de selv hadde konkludert med at det var «stor fare for at kundene kan bli arrestert dersom selskapet deler persondata med juntaen».
I en rapport fra 2022 om dilemmaer norske bedrifter møter i autoritære stater eller diktatur, så vi nærmere på situasjonen for Telenor i Myanmar.
De hadde satset stort og vellykket fra 2014 på å bygge mobilnett og bli en av de største telekomselskapene i landet. De ville bidra til å demokratisere landet og gi mobiltjenester til alle. De ble klappet inn av norske og vestlige myndigheter.
Men tok Telenor høyde for risikoen forbundet med å gå «all in». Militæret hadde gjennomført kupp i 1962 og 1988 og beholdt makten i 1990 til tross for at Aung San Suu Kyi vant valget. Sjansen for at de ville gjennomføre et nytt kupp etter det demokratiske tøværet fra 2010 var betydelig.
Dessuten beholdt militæret mye av makten også under tøværet, og begikk omfattende overgrep mot rohingyaene i 2016–2017. Disse er til behandling i Den internasjonale domstol (ICJ) og etterforskes av Den internasjonale straffedomstol (ICC).
Telenor burde ha forutsatt at alt overvåkingsutstyr, aktiviteter og kundedata kunne bli kompromittert. Etter kuppet stod dilemmaene i kø. Telenor ønsket å sikre både ansatte og kunder så langt som mulig, Men de prioriterte sine ansatte, og etterkom derfor påbud om å dele teledata med juntaen.
Kritikken mot selskapet økte dag for dag da det ble klart at de ville selge virksomheten til et libanesisk selskap med tvilsomt rykte. Til syvende og sist var salget ensbetydende med å gi kundebasen og -informasjon til juntaen.
Det er neppe siste gang et norskeid selskap havner i etiske dilemma og det blir reist spørsmål ved om det har bidratt til folkerettsbrudd. Selskapene må overholde et stadig mer omfattende sanksjonsregelverk.
Verken NRKs avsløringer eller anmeldelsen til ICJ Norge og Justice for Myanmar eller Telenors forklaringer bør derfor bli stående som siste ord i saken.
Påstandene om medvirkning til internasjonale forbrytelser og brudd på sanksjonene sammen med den enorme skuffelsen over Telenor blant Myanmars demokratiforkjempere peker i samme retning. Telenors omdømme og Norges renommé som støttespiller for demokrati og menneskerettigheter står på spill.
Derfor bør anmeldelsen om sanksjonsbrudd lede til etterforskning, mens alle sider ved Telenors inntreden, virksomhet og uttreden fra Myanmar bør granskes av en kommisjon oppnevnt av Stortinget.
Kronikken er skrevet av assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal og ble først publisert i Klassekampen 16 September 2025.