Frihetsdagen
På den belarusiske frihetsdagen 25. mars, arrangerte Helsingforskomiteen sammen med Norsk PEN en samtale med Aljes Bjaljatski. Denne dagen markerer erklæringen om uavhengighet for den første nasjonalstaten og er en viktig markør for opposisjon og frihetskjemperne.
Frihetsdagen feires i flere land, belarusere deler gratulasjoner og bilder fra demonstrasjoner på sosiale medier. Samtidig er det forbudt å markere dagen i Belarus, også de som deltar fra andre land risikerer å bli forfulgt. Bjajljatiski forklarer hvordan denne dagen for han preges av en tydelig bitterhet:
-I Belarus markerer og skriver sikkerhetstjenester ned navnene på dem som deltar på feiringen. For belarusiske myndigheter er dette en antinasjonaldag.
Livet som belarusisk fange
Siden 2019 har over 1200 politiske fanger sittet i belarusiske fengsler. Dette er mennesker som på ulike måter uttrykte sin sivile og politiske posisjon. Journalister, forfattere og aktivister har blitt urettmessig fengslet for å ytre meningene sine eller delta i protester.
Ales Bjaljatski har spilt en sentral rolle i det belarusiske sivilsamfunnet med stort engasjement for demokrati og menneskerettigheter. Dette arbeidet har gitt ham store problemer med belarusiske myndigheter og ført til flere arrestasjoner.
Første gang Aljes Bjaljatski satt i fengsel mottok han mer enn 40 000 brev fra folk som støttet ham og hans kamp.. Til tross for at han var politisk fange, forteller Bjaljatski at han følte på enorm støtte. Brevene var tydelige tegn på solidaritet.
Den andre gangen han ble fengslet, ble det ikke sånn. I 2022 mottok han kun brev fra kona. Alle andre brev ble stoppet av fengselsmyndighetene. Fraværet av støttebrev utenfra forsterket følelsen av isolasjon, samt illustrerte hvordan Belarus har blitt enda mer lukket og kontrollert.
Fra fengslingen beskriver Bjaljatski brutale og isolerende forhold. Til tross for svekket helsetilstand, manglet han tilstrekkelig medisinsk hjelp. Videre forteller han at han ikke ble slått som mange andre politiske fanger ble, takket være Nobelprisen. Imidlertid mener han at det kom tydelige instruksjoner ovenfra om at han skulle overvåkes og at ingen måtte krysse denne grensen og ty til vold, da dette kan føre til internasjonal oppmerksomhet.
I dag forteller Bjaljatski at han har fått politisk asyl i Norge. Han ønsker å fortsette sitt arbeid for menneskerettigheter i Belarus. Hans historie er en påminnelse om situasjonen i landet og andre som fortsatt sitter urettmessig fengslet.
Skrevet av Ingrid Alice Arstad Ognedal.