I fagnotatet Barentshavet i spill analyserer Aage Borchgrevink hvordan et mer konfliktpreget Europa og et mer autoritært Russland påvirker risikobildet for petroleumsaktivitet i området. Notatet ble presentert 25. februar under arrangementet «Hvor stor er sikkerhetsrisikoen i Barentshavet?», arrangert av Norsk klimastiftelse.
En grunnleggende forutsetning for norsk petroleumsvirksomhet har vært en stabil internasjonal rettsorden og en amerikansk sikkerhetsgaranti. Russlands angrep på Ukraina, et arktisk ressurskappløp og politiske forskyvninger i USA har bidratt til å svekke denne ordenen. Når grenser utfordres med makt og sentrale stater stiller spørsmål ved folkerettslige rammeverk, øker usikkerheten også i nordområdene. Havretten, som regulerer rettigheter og plikter til havs, er under press. Utviklingen kan forstås som en bevegelse fra en regelstyrt verdensorden til en mer makt og avtalebasert orden. Norge, som forvalter store havområder og deler grense med Russland i nord, får dette direkte betydning.
Notatet peker på økt risiko for hybride operasjoner rettet mot kritisk infrastruktur. Slike operasjoner kan omfatte sabotasje, digitale angrep og informasjonskampanjer. De kan også arte seg som hendelser med uklart opphav, som oljeutslipp, lekkasjer av radioaktivt materiale eller alvorlige ulykker til sjøs. Barentshavet er et sårbart og rikt havområde med stor betydning for fiskerier og økosystemer. Hendelser som rammer miljø og infrastruktur vil kunne få konsekvenser for retten til helse, livsgrunnlag og et trygt miljø.
Barentshavet ligger geografisk nær Russland og russiske militære baser med kapasitet til å angripe infrastruktur under vann. Området har høy strategisk betydning. Ifølge notatet vil økt petroleumsaktivitet her kreve betydelige investeringer i beredskap, overvåkning og sikring. Det innebærer at både økonomisk risiko og sikkerhetsansvar øker.
Notatet understreker behovet for en troverdig europeisk sikkerhetsgaranti. Dersom det transatlantiske samarbeidet svekkes, vil europeiske sikkerhetsavtaler få større betydning for Norge. Regjeringen har uttrykt ambisjoner om økt petroleumsaktivitet i nord. Men utvidet aktivitet i Barentshavet bør sees i sammenheng med både sikkerhetspolitiske realiteter og langsiktige markedsforutsetninger. Norge bør han en troverdig europeisk sikkerhetsgaranti på plass før en utvidelse. Norge bør helst også ha en markedsgaranti, det vil si en langsiktig gassavtale, som kan redusere risikoen for at prosjekter blir ulønnsomme. Dessuten bør det være klart på forhånd hvordan stat og selskaper fordeler de ekstra utgiftene som påløper i følge med investeringer i sikkerhet, overvåkning og forsikringer.
Se PowerPoint fra arrangementet
Skrevet av: Beatrice K. Bjørsvik