Russland omtales ofte som én samlet nasjon. I realiteten består landet av over 190 etniske grupper, nærmere 200 språk, 83 føderale enheter med ulike styringsformer, og et mangfold av sosiale, politiske, religiøse og kulturelle identiteter. Det finnes 47 urfolksgrupper, til sammen rundt 50 000 mennesker, som står i fare for å forsvinne helt som følge av Putins fullskala krig mot Ukraina.
Likevel forsøker Kreml å fremstille staten som én hvit, hegemonisk og patriarkalsk makt.
Å være minoritet kan bety økt sårbarhet. Samtidig kan det skape sterke fellesskap, politisk bevissthet og nye måter å forstå verden på som utfordrer maktstrukturer.
For etniske minoriteter, urfolk og skeive er dette ikke bare et bakteppe – det former livsvilkår, rettigheter og motstand.
I dag ser vi fellestrekk mellom hvordan disse gruppene blir behandlet av staten, men også i hvordan de tar til motmæle. «Dekolonialisering» har blitt et sentralt begrep for å utfordre forestillingen om Russland som én enhetlig Kreml-stat, og heller løfte fram mangfoldet av folk, erfaringer og historier i landet.
Samtalen vil også løfte blikket utover Russland:
Hvordan kan minoritetsidentitet både ekskludere og mobilisere?
Hvordan formes politiske budskap i spennet mellom minoritet og majoritet?
Og hvordan kan dominerende fortellinger – også innenfor den skeive bevegelsen – utfordres?
Velkommen til en samtale om motmakt, dekolonialisering og fellesskap.
Panel:
- Inna Sangadzhieva – Avdelingsleder i Den norske Helsingforskomité, med bakgrunn fra Kalmykia i Russland
- Anders Løkkeberg, psykolog og leder i Helseteamet i Skeiv Verden, som jobber med skeive aktivister på tvers av kulturelle, religiøse og nasjonale grupper
- Jouvnas Bruun Arnesen, representant fra Garmeres, en organisasjon som arbeider for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet på tvers av landegrensene
- Dmitry Berezhkov, representant fra International Committee of Indigenous Peoples of Russia
- Moderator: Mina Skouen, Den norske Helsingforskomité