Onsdag ble det årlige årsmøtet til Den norske Helsingforskomité holdt på Sentralen i Oslo. Her ble det kjent at Bjørn Engesland takker for seg etter 25 år som generalsekretær for komiteen.
– Jeg ser nå frem til å følge utviklingen av en organisasjon som er i full utvikling, med et stort antall sterkt kvalifiserte og engasjerte mennesker, sier Engesland som fortsatt vil være knyttet til komiteen i en tid fremover.
Nye medlemmer til styret og råd
Samtidig ble Jørgen W. Frydnes, daglig leder av Utøya og Ingvild Endestad, leder i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, valg inn i styret.
– Jeg har alltid hatt stor respekt for helsingforrskomiteens arbeid, og vet hvor viktig det er å ha en kunnskapsrik, diplomatisk men samtidig kompromissløs fosvarer av menneskeretitghetene på lag. Det er med stor glede, men også med littt æresfrykt, at jeg nå skal være med og bidra i dette abeidet, sier Endestad.
Også Frydnes er fornøyd med å bli valgt.
– Å få bidra i arbeidet til en slik kompromissløs menneskerettighetsorganisasjon i dette tidspunktet i europeisk historie er en stor ære. Jeg gleder meg voldsomt til å brette opp ermene og jobbe for demokrati, toleranse og menneskerettigheter – nå på både dag- og kveldstid, sier Frydnes
Til rådet ble følgende nye medlemmer valgt inn:
- Kari Elisabeth Kaski, Stortingsrepresentant for SV
- Bjørn Kristian Svendsrud, jurist i Civita og tidligere formann for FpU
- Jostein Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen
- Lan Marie Nguyen Berg, Byråd for miljø og samferdsel, Oslo kommune
Uttalelse om Hviterussland
Situasjonen i Hviterussland var også et tema under møtet og, årsmøtet vedtok en uttalelse hvor de ber den norske regjeringen om å opprettholde støtten til den hviterussiske demokratibevegelsen ved:
– Ikke å anerkjenne valgresultatet fra 9. august i år. Norge må kreve at det avholdes nye frie og rettferdige valg, hvor de ulike politiske grupperingene kan konkurrere fritt og hvor internasjonale valgobservatører kan være til stede;
– Å kreve at tortur og mishandling må opphøre. Norge må engasjere seg for å at de mange overgrepene blir etterforsket med sikte på å straffe de som utfører og dem som står bak tortur og andre grove overgrep. Norge bør bidra til å avklare om Hviterussland har begått forbrytelser mot menneskeheten mot den demonstrerende sivilbefolkningen, for eksempel ved å bringe dette spørsmålet opp i FNs menneskerettighetsråd;
– Å støtte at Moskvamekanismen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) blir iverksatt i forbindelse med krisen i Hviterussland, slik en rekke menneskerettighetsorganisasjoner har bedt om. Mekanismen gjør det mulig for deltakerlandene å utpeke en uavhengig ekspertgruppe for å rapportere om menneskerettighetsbrudd;
– Å arbeide for å få President Lukasjenko til forhandlingsbordet og å bistå opposisjonen for å gi deres stemme den sentrale plass som den fortjener. Forhandlinger kan gjerne skje i rammen av OSSE.
Årsmøtet er positiv til den støtten den norske regjeringen hittil har gitt til de hviterussiske demokratiforkjemperne, sist ved at Statsminister Erna Solberg møtte opposisjonens presidentkandidat Svetlana Tikhanovskaja i eksil i Vilnius. Norge var tidlig ute med å fordømme maktbruken i Hviterussland etter presidentvalget og be om løslatelse av demonstrantene. Norge har sluttet opp om EUs sanksjoner mot hviterussiske tjenestemenn for grove brudd på menneskerettighetene.
– Norge må fortsette å støtte de demokratiske kreftene i landet. De modige demokratiforkjemperne i Hviterussland trenger vår solidaritet i dag, i morgen og i lang tid fremover.
Uttalelsen har blitt oversendt til UD og kan leses i PDF her.
Kontakt
Employee