Den 6. mars 2014 vedtok Verkhovna Rada, selvstyreparlamentet til den autonome republikken Krim, og Sevastopol bystyre en resolusjon om folkeavstemning om den fremtidige statusen for Krim. Resolusjonen ble vedtatt av et selvstyreparlament som kort tid i forveien hadde blitt inntatt av tungt bevæpnede soldater. Den sittende statsministeren ble tvunget til å gå av og ble erstattet av Sergei Aksyonov. Aksyonovs parti, Partiet for russisk enhet, fikk bare 4 % av stemmene ved siste valg på Krim. Andre medlemmer av parlamentet har fortalt at de har blitt truet.
Resolusjonen ble vedtatt av et parlament som ikke hadde fullmakt til å fatte slike vedtak, og sentralmyndighetene i Kiev har også nektet å anerkjenne folkeavstemningens legitimitet. For øvrig fins det ingen ukrainsk lovgivning om organisering og gjennomføring av folkeavstemninger i Ukraina. Selv om det er riktig at drøye 58% av befolkningen er russere, består Krim av 40% ukrainere og krim-tatarer som føler en sterk tilknytning til Ukraina. Krimtatarene anerkjenner ikke folkeavstemningen og har tatt til orde for boikott av søndagens avstemning.
Utformingen av spørsmålene ved søndagens folkeavstemning gir ikke reelt rom for å vise motstand mot en løsrivelse fra Ukraina. Spørsmålene som det skal stemmes over gir rom for enten å bli en del av Den russiske føderasjon eller til å bli en de- facto selvstendig stat. Det er ingen reelle alternativer for innbyggerne som ønsker å stemme for uendret status for Krim.¹ Blanke stemmer vil bli forkastet som ugyldige og telles ikke.
-Utfallet av den såkalte folkeavstemningen er gitt, den vil gi stort flertall for løsrivelse gitt de rådende omstendighetene. Dette resultatet har ingen folkerettslig betydning. Vi minner om folkerettens grunnleggende prinsipp om ukrenkeligheten av suverene staters grenser. Etter folkeretten er Krim ukrainsk. En eventuell løsrivelse kan bare skje gjennom legitime, demokratiske prosesser i samsvar med ukrainsk lov, sier Engesland.
Blant Krims forskjellige etniske grupper er det særlig Krim-tatarene som har en historisk erfaring som gjør at de har reell grunn til å frykte Russisk dominans på Krim. Den hatefulle retorikken mot dem fra enkelte russiske grupperinger gir dem all grunn til å frykte fremtiden.
Situasjonen på Krim er nå svært spent og preget av frykt. Nærværet at tusenvis av russiske soldater, om enn uten offisielle merker til å identifisere dem, bidrar til å øke frykten og skape stor usikkerhet om fremtiden på Krim. Det meldes om at opposisjonspolitikere og journalister er forsvunnet og utbredt voldsbruk mot journalister og andre. Vi frykter at denne volden bare vil eskalere under og etter gjennomføringen av folkeavstemningen søndag.
¹ Spørsmålene er:
1) Er du i favør av gjenforeningen av Krim med Russland som en del av Den russiske føderasjonen?
2) Er du i favør av å gjenopprette grunnloven av 1992 og status for Krim som en del av Ukraina?
Ved første øyekast ser alternativ 2 ut til å gi støtte til Krim under fortsatt ukrainsk styre. Men 1992 – grunnloven, som ble vedtatt kort tid etter sammenbruddet av Sovjetunionen og deretter raskt avskaffet av den unge post-sovjetiske ukrainske staten, gjorde i praksis Krim til en selvstendig enhet i Ukraina – og med alminnelig rett til å bestemme sin egen vei og velge relasjoner med hvem det ønsker – inkludert Russland. Kilde:http://www.chathamhouse.org/media/comment/view/198079