Det er uro i Ungarn i disse dager, og årsakene er mange. For selv om regjeringskoalisjonen vant med 2/3 flertall i parlamentet ved valget i april, er befolkningen ikke fornøyd med utviklingen i landet. Opposisjonen i parlamentet har derfor samlet seg og flere har tatt til gatene for å protestere.
I forkant av valget fryktet vi at et rent Fidesz-flertall ville være siste spiker i kisten for den demokratiske utviklingen i Ungarn. Det vi fryktet har nå skjedd. Her er et kort tilbakeblikk på endringene gjennomført siden april 2018 med direkte negative konsekvenser for uavhengige domstoler, forsamlingsfrihet, pressefrihet, akademisk frihet og sosial inkludering:
Etablering av ny administrativ domstol direkte underlagt justisministeren
Den nye domstolen skal behandle saker som berører offentlige etater, valg, politi og korrupsjon. Justisministeren skal selv utnevne dommerne og, selv om han har lovt å respektere maktfordelingsprinsippet og uavhengighet, la han også til at det er behov for å ta et større politisk ansvar for den nye domstolen.
Den såkalte «slaveloven»
Den nye loven som nylig ble vedtatt i parlamentet som har fått kallenavnet «slaveloven», øker antall overtidstimer en arbeidsgiver kan pålegge en arbeidstaker fra 250 til 400 timer i året (en økning på 60%). Samtidig øker den fristen arbeidsgiver har for å betale for overtiden fra ett år til tre år. Det er denne loven som har tent gnisten for de protestene vi har nå sett.
Overtakelse av medielandskapet
Et tidligere estimat viser at opp mot 80% av mediesaker som når ut til publikum kommer direkte eller indirekte fra regjeringen. For drøyt to uker siden donerte de fleste regjeringsvennlige medieeiere opp mot 500 media (aviser, nettaviser, radio og TV stasjoner) til en stiftelse. Stiftelsens styre består av en tidligere Fidesz-representant, Viktor Orbáns advokat og leder av en regjeringsvennlig forskningsgruppe. Dette sementerer regjeringens dominans på mediefronten og gjør det lettere å koordinere propagandakampanjer ut mot publikum.
Lex CEU og akademisk frihet
Dette er loven som stengte dørene for det prestisjefylte Central European University i Budapest, og tvang universitetet til å forlate landet. Flyttingen påvirker alle andre forskningsinstitusjoner i Ungarn som har hittil benyttet seg av CEUs bibliotek og forskningsarenaer.
Regjeringen undergraver den akademiske friheten til andre forskningsinstitusjoner også. Det Nasjonale Akademiet fikk nylig erfart hvilke konsekvenser man kan få ved å prøve å stå imot regjeringens beslutninger. Etter planen skal Akademiet underlegges et nytt ministerium for innovasjon og teknologi med direkte innflytelse på hva det skal forskes på. Da flertallet i Akademiet motsatte seg planen, kuttet myndighetene bevilgningene til instituttet.
NGO-loven som kriminaliserer sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere
I juni vedtok parlamentet Stop Soros loven som i praksis kriminaliserer organisasjoner som tilbyr rettshjelp og støtte til flyktninger og asylsøkere. I tillegg innførte de en «immigrasjonsavgift» til organisasjoner som jobber med migrasjonsspørsmål. Avgiften er satt til 25% av støtten gitt til aktiviteter som kan tolkes som å stille migrasjon i et positivt lys.
Lov om bostedsløshet
I sommeren vedtok parlamentet en lov som kriminaliserer de hjemløse. Mens det tidligere var opp til lokale myndigheter å håndtere de som ikke har et sted å bo, er det å være hjemløs nå grunnlovsfestet som en forbrytelse.
De siste utviklingene har ført til en forent opposisjon i parlamentet og sterke protester i gatene. Demonstrasjonene i forrige uke endte opp med bruk av tåregass, og det er meldt nye protester fremover.