Vi var mange som så frem til at 2020 endelig skulle si takk for seg, for dette var et uår på så mange fronter. I menneskerettighetsmiljøene i land hvor Helsingforskomiteen arbeider er man imidlertid vant til brutale tilbakeslag. Og vet at man må ta med seg både små og store lysglimt for å holde pågangsmotet oppe. Her er fire positive perspektiv på det nye året.
1) DEMOKRATIET MARSJERER I GATENE
Optimismen vakler når man ser de brutale bildene av opprørspoliti som slår, sparker og mishandler fredelige demonstranter i Minsk og andre byer i Belarus, eller Hviterussland som landet fortsatt kalles i norske ordbøker. Men denne gang har volden funnet sted i en kontekst som faktisk representerer noe nytt og positivt. Etter 25 år med manipulerte valg, massearrestasjoner, tortur og politiske drap er Aleksandr Lukasjenko strippet for autoritet. Unge og eldre, fabrikkarbeidere og akademikere, alle har de reist seg i fellesskap mot diktaturet, ofte med sterke kvinner i front.
Selv om situasjonen i Minsk er alvorlig, ser Helsingforskomiteen optimistisk på Belarus i 2021. Hundretusener av mennesker har krevd omvalg og løslatelse av politiske fanger – og Lukasjenkos avgang. Dermed har de også tatt til orde for menneskerettigheter og demokrati. Det er ingen vei tilbake herfra, Lukasjenkos tid er forbi.
Man kan bli nedtrykt av å se fremveksten av regimer som motarbeider demokratiske verdier i land som Ungarn, Polen og Slovenia. Samtidig tyder mye på at befolkningen i landene hvor autoritære europeiske ledere henter sin inspirasjon begynner å nå metningspunktet. Ifølge meningsmålinger i Russland synes stadig flere russere å miste tålmodighet med stadige meldinger om politiske arrestasjoner og tortur.
Folkelige bevegelser har vist at autoritære og korrupte styreformer taper når folk tør å vise hva de egentlig mener. Demokrati, lovstyre og menneskerettigheter står sterkere enn mediene ofte gir inntrykk av.
Ivar Dale, senior fagrådgiver
Mange hadde fryktet åpen konflikt i Moldova under årets presidentvalg, som stod mellom den Kreml-vennlige president Dodon og den reformorienterte Sandu. Valget gikk imidlertid fredelig for seg. Sandu ønsker integrering med EU og russiske styrker ut av Transnistria. Moldova har satt kursen mot Europa.
2) EUROPA ØKER PRESSET
Lukasjenko og hans likesinnede er allerede under press fra egne folk. Mye tyder på at presset vil øke – og ikke bare nedenfra. Den 10. desember vedtar EU en Magnitsky-lov som skal gjøre det mulig å hindre innreise og fryse eiendeler til høytstående personer som står bak grove brudd på menneskerettighetene. Målet er blant annet at statsledere som torturerer sine borgere og plyndrer sitt lands ressurser ikke skal kunne salte ned familiens penger i leiligheter i London og andre europeiske byer.
I år fremmet også den norske regjeringen en sanksjonslov som vi håper blir vedtatt i 2021. Den vil gjøre det både mulig og enkelt for Norge å slutte seg til EUs eller en gruppe av likesinnede demokratiske staters menneskerettighetssanksjoner. Vi ser frem til at overgripere fra land som Russland havner på EU og Norges sanksjonslister i 2021. En verdig kandidat til listen er Tsjetsjenias leder, Ramzan Kadyrov. Men også overgripere så langt øst som Tadsjikistan stiller sterkt.
Arbeidet foregår ikke bare i Brussel. I løpet av året ble integritetsproblemer i internasjonale organisasjoner satt på dagsordenen i Strasbourg.
En ekspertgruppe i Den internasjonale straffedomstol (ICC) kom med anbefalinger for å rydde opp i og styrke domstolen. Vi håper den nå kan bli den spydspissen for rettferdige og effektive rettsoppgjør mot krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten den er ment å være.
Ivar Dale, senior fagrådgiver
Vi ser med optimisme på ICC videre utvikling i 2021, og håper blant annet domstolen får en høykompetent og troverdig hovedanklager.
At Joe Biden vant presidentvalget i USA vil sannsynligvis innebære at våre venner over Atlanteren tar en mer aktiv og positiv rolle i FN og andre internasjonale organisasjoner, og slutter sitt hardkjør mot ICC.
3) BYGG BROER, IKKE MURER
Mens verden kjempet mot Covid-19 har sivilbefolkningen i noen land stått i utfordringer som har overskygget pandemien. I september brøt det ut krig mellom Armenia og Aserbajdsjan om kontroll over Nagorno-Karabakh og omliggende områder. Tusener er drept på begge sider. Grusomme bilder av krigsforbrytelser har gått verden rundt. Med russiske styrker på plass er kampene foreløpig stanset, men fiendskapen som allerede preget forholdet mellom armenere og aserbajdsjanere har blitt enda bitrere enn den var.
Vi må allikevel se fremover, og lete etter veier i riktig retning. En del av svaret for en framtidig forsoning, hvor enn utenkelig den kan virke her og nå, ligger i et grundig rettsoppgjør. Det er stort behov for dokumentasjon av mulige krigsforbrytelser og andre grove forbrytelser, der ansvarlige blir stilt til ansvar, og Helsingforskomiteen håper å kunne bidra med vår ekspertise.
4) IKKE BARE GEOPOLITIKK
Til slutt skal vi huske på at kampen om menneskerettighetene ikke bare utkjempes på den store, geopolitiske scene, men også handler om hvordan lover og politikk påvirker hver enkelt av oss.
I 2020 fikk Nord-Makedonia, det siste av landene på Vest-Balkan som manglet diskrimineringsvern for homofile, endelig en lov på plass, samtidig som det russiske lovforslaget om å forby endring av juridisk kjønn i Russland ble trukket tilbake. Her hjemme kan vi håpe på at lytter til FN og sørger for et norsk forbud mot konverteringsterapi, slik at denne svært skadelige praksisen blir historie.
Jo, dette har vært et uår på så mange måter. Men når det gjelder menneskerettigheter og demokrati skimter vi alltid lyset i det fjerne.Ivar Dale, senior fagrådgiver
Helsingforskomiteen går inn i annus mirabilis i 2021 med batteriene fullt ladet etter månedsvis på hjemmekontor, og fullt overbevist om at det går bra til sist. Vi er i alle fall klar til å kjempe for rettferdighet også i det nye året.
Kontakt oss
