I plattformen for den nye firepartiregjeringen som ble offentliggjort torsdag er det flere gode tiltak for å styrke Norges innsats for menneskerettighetene, blant annet å utrede menneskerettighetssanksjoner og å utarbeide en «strategi for å sikre at marginaliserte grupper, som tros- og livssynsminoriteter, LHBTIQ-personer og mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir hensyntatt i relevante satsinger».
– De siste fem årene har vi arbeidet for at Norge i samarbeid med andre demokratiske land skal innføre målrettede menneskerettighetssanksjoner. EU har vedtatt å utrede slike sanksjoner og vi er glad for at den nye regjeringen vil at Norge på denne måten blir med i en dugnad for å styrke menneskerettighetene der de krenkes mest, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.
Sanksjonene det er snakk om fryser eiendeler og nekter innreise til personer som er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene uten å bli straffet, uavhengig av hvilket land de kommer fra.
Rettsstat i Europa
Det er også positivt at regjeringen vil «sikre at EØS-midlene bidrar til å styrke demokrati og rettsstat i Europa, samt bærekraftig økonomisk vekst».
Plattformen inneholder dessuten et viktig punkt om å støtte EUs arbeid for å sikre at rettsstatsprinsipper blir fulgt i Europa.
Les hele plattformen på regjeringens sider
– Det er et paradoks at EU, som er en stor bidragsyter internasjonalt for å styrke rettsstatsprinsipper, samtidig har latt egne medlemsland som Ungarn og Polen bevege seg bort fra slike prinsipper. Norge kan bidra til å styrke arbeidet for et Europa som holder fast på noen av de viktigste prinsippene for demokratisk styre, sier Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.
Styrke demokratiet
Det er et gjennomgangstema i de utenrikspolitiske målsettingene i plattformen at det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter og demokrati skal styrkes, både bilateralt, i FN og andre internasjonale fora.
– Dette er viktige punkter siden vi nå er vitne til at autoritære stater forsøker å undergrave internasjonale organisasjoner som arbeider for menneskerettighetene, som FNs menneskerettighetsråd og Europarådet, sier Engesland og fortsetter:
– Europarådet er nå utsatt for utpresning fra Russlands side for å svekke organisasjonen. Her må Norge i samarbeid med likesinnede land slå ring rundt organisasjonen og forsvare dens integritet. Europarådet må forbli et forpliktende samarbeid om å styrke demokrati og menneskerettigheter.
Beskytte varslere
Mange menneskerettighetsbrudd i autoritære stater er rettet mot varslere og menneskerettighetsforkjempere som avdekker myndighetspersoner som begår korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet.
– Derfor er vi positive til at regjeringen prioriterer å «arbeide for internasjonal bekjempelse av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse, svart økonomi og korrupsjon, sier Ekeløve-Slydal.
Regjeringen legger også vekt på i sine uttalelser at menneskerettighetene ligger til grunn for plattformen, og er en sentral del av verdigrunnlaget.
– Vi er kritiske til at det ikke ble gjennomslag for en flyktningekvote på 5000. Vi opplever nå rekordlav tilstrømning av asylsøkere i Norge, samtidig som antall flyktninger og internt fordrevne internasjonalt er rekordhøyt. Det er positivt at regjeringen styrker utviklings- og humanitær innsats, men vi skulle ønske at den var mer ambisiøs når det gjelder å avhjelpe flyktningkrisen på hjemmebane, sier Engesland.
Kontakt
Employee