– Vi gratulerer Norge og de andre nye medlemmene av Sikkerhetsrådet. Nå begynner jobben med å konkretisere prioriteringene, og der er vi tydelige på at den viktigste handler om å gjenreise respekten for institusjonene som håndhever folkeretten, sier Gunnar Ekeløve-Slydal som er fungerende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.
Ekeløve-Slydal vil peke på tre konkrete områder hvor Norges innsats i Sikkerhetsrådet kan bli avgjørende: Øk støtten til ICC, få de glemte krisene på bordet og få frem fakta i kampen mot menneskerettighetsovergrep.
- Øk støtten til ICC
Det første punktet i Ekeløve-Slydals prioriteringsliste handler om å øke støtten til institusjonene som håndhever folkeretten, ikke minst ICC. Norge må fokusere på at:
- Sikkerhetsrådet må henvise situasjoner med grove overgrep til ICC for å sikre etterforskning. Rådet har sviktet når det gjelder blant annet Syria og Jemen ved ikke å be ICC om å etterforske massive forbrytelser.
- Sikkerhetsrådet må gi politisk og praktisk støtte til ICC, ikke minst gjelder dette etterforskningene i Darfur i Sudan og i Libya som Rådet selv ba om. Rådet må legge presse på stater for å få dem til å arrestere ICC-tiltalte.
- Vetomaktene i Sikkerhetsrådet har et særlig ansvar for å styrke ICC og andre domstoler som håndhever folkeretten, men Kina, Russland og USA har valgt å stå utenfor. Norge bør åpent snakke om hvordan disse statene motarbeider ICC. USA vil til og med innføre sanksjoner mot ansatte i domstolen pga. Afghanstan-etterforskningen. Russland vil ikke samarbeide med ICC-etterforskningen i Georgia. Også Frankrike og Storbritannia må bli flinkere til å fremme en fullt ut uavhengig og sterk domstol – som ikke lar seg bruke av noen.
– Mange stater bryter folkeretten uten at det får konsekvenser. USAs hardkjør mot ICC viser hvor prekært behovet for norsk innsats i Sikkerhetsrådet er på dette området. Norge må snakke opp ICC som en vesentlig del av folkerettssystemet, sier Ekeløve-Slydal.
- Få de glemte krisene på dagsordenen
Det andre punktet er å styrke menneskerettighetenes plass på dagsordenen til Sikkerhetsrådet. Det handler om å sikre at versting-land ikke går under radaren, og at situasjonen for ekstra sårbare grupper ikke blir glemt. Få forhold svekker respekten for folkeretten mer enn når autoritære regimer lykkes med å unngå internasjonal kritikk. Det gjelder spesielt for de særlig sårbare gruppene politisk opposisjon, journalister og menneskerettighetsforkjempere. Også situasjonen til utsatte religiøse grupper, lhbt og kvinner må ha høy prioritet.
Norge må bruke sin posisjon til å løfte frem menneskerettighetsbrudd i områder som vanligvis ikke er i sentrum av oppmerksomheten og ha høy prioritet for å løfte situasjonen til de mest sårbare gruppene.
Gunnar Ekeløve-Slydal, fagsjef i Den norske Helsingforskomité
– Norge må bruke sin posisjon til å løfte frem menneskerettighetsbrudd i områder som vanligvis ikke er i sentrum av oppmerksomheten og ha høy prioritet for å løfte situasjonen til de mest sårbare gruppene, sier Ekeløve-Slydal. Han poengterer også at menneskerettighetskriser bidrar til å undergrave tilliten til myndighetene, og kan føre til interne konflikter og borgerkrig. Undertrykkelse og grove brudd på menneskerettighetene fører til flyktningstrømmer og forverrer ofte også de mellomstatlige relasjonene.
Norske medier satte søkelyset på Norges stemmesanking hos diktaturer som Turkmenistan og Tadsjikistan for å få en plass i Sikkerhetsrådet. – Nå er tiden kommet for å gi noe tilbake til befolkningen i disse landene, ved å løfte frem menneskerettighetskrisen der og i andre autoritære land som sjelden når opp i nyhetsbilder, sier Ekeløve-Slydal.
- Få frem fakta
Det tredje punktet handler om å sikre at uavhengig og veldokumert informasjon om menneskerettighetsovergrep kommer på Sikkerhetsrådets bord.
– Sikkerhetsrådet må invitere FNs høykommissær for menneskerettigheter og andre uavhengige organer til å snakke om konflikter for å få frem de menneskerettslige sidene. Her må Norge bruke sin plass ved bordet effektivt, sier Ekeløve-Slydal.
Dokumentasjonsarbeid er avgjørende for å ansvarliggjøre og straffe menneskerettighetsovergripere. Norge kan spille en viktig rolle ved selv å presentere dokumentasjon og ved å invitere uavhengige institusjoner til å gjøre det.
– Det handler om å temme realpolitikken ved å få fakta på bordet, sier Ekeløve-Slydal.
Kontakt oss
Employee