Hvis det er kjent at du er jødisk, ansvarliggjøres du gjerne for det Israel gjør. Selvsagt vet folk flest at jøder som bor i Norge ikke har påvirkning på hvordan Israel velger å bekjempe Hamas. Men likevel. Forestillingen om at en person som tilhører en folkegruppe har del i et slags kollektivt ansvar sitter dypt.
Ikke bare jøder utsettes for dette. Vi kan alle bli satt i bås og ansvarliggjort. Jeg er nordlending og har opplevd å bli satt i den båsen og ansvarliggjort for «nordnorske» holdninger og handlinger. Men nå til dags er det sjeldent.
I en ny rapport «Hvordan bekjempe hat mot minoriteter» dokumenterer Helsingforskomiteen at hvis du hører til en av Norges nasjonale minoriteter øker sjansen for å bli utsatt for hets. Du blir angrepet fordi du tilhører minoriteten og ønsker å uttrykke dette. Bak ligger negative oppfatninger om minoriteten.
Rapporten bygger på et omfattende arbeid. Vi har gjennomgått forskning om situasjonen for minoritetene og nordmenns holdninger til dem fra Vollebæk-utvalget om romanifolket/taterne (2015), Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (2022), Holocaust-senteret (2022 og tidligere), Amnesty (2023 om hets mot samer) og Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023). Men viktigst, vi har snakket med mange personer som tilhører kvenene/norskfinnene, skogfinnene, jødene, romanifolket/taterne og romer for å finne ut hvordan de opplever sin situasjon.
Konklusjonen er at det finnes et betydelig problem med hatefulle ytringer. Det er så alvorlig at det fører til at mange unnlater å stå frem med sin identitet. Eller de unnlater å engasjere seg i organisasjoner, samfunnsliv og politikk for å fremme minoritetens eller egne interesser. De hatefulle ytringene retter seg mot «minoritetsidentiteten» og problematiserer denne. Hetsen ser ofte ut til å ha som formål å svekke engasjement i minoritetskultur.
Et særegent problem for jødene er at hatefulle ytringer (og handlinger) øker med konfliktnivået mellom Israel og palestinske myndigheter og organisasjoner. Krigen etter Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023 har negative konsekvenser for de norske jødene. Dette er del av en internasjonal trend, hvor både jøder og muslimer verden over ansvarliggjøres for det henholdsvis den israelske staten og Hamas eller andre palestinske organisasjoner gjør.
Også de andre nasjonale minoritetene opplever hatefulle ytringer, hets og diskriminering. Ytringene kan være rettet mot yngre personer som ønsker å engasjere seg i og for kulturen, og komme fra eldre personer, personer som er usikre på sin egen identitet eller fra personer som tilhører en «rivaliserende» gruppe (for eksempel samer mot kvener). De kan også være rettet mot personer i minoritetene som engasjerer seg for skeive eller andre gruppers rettigheter. Ytringene kan også komme fra majoritetsbefolkningen.
Det er et viktig funn at norske myndigheter, særlig på lokalt plan, ikke kjenner til de rettighetene som de nasjonale minoritetene har. De mangler kunnskap og gjør feil. En viktig årsak kan være at rettighetene er forankret i en konvensjon fra Europarådet som Norge har underskrevet, men uten å være en del av norsk lov.
Rapporten viser at politikken med å anerkjenne minoritetenes rettigheter og ta et oppgjør med fortidens hardhendte assimilering, har hatt blandete resultater. Minoritetenes språk og kultur er nesten usynlige i det offentlige rom, og mange frykter at hvis de blir mer synlige vil de bli utsatt for trakassering. Hatefulle ytringer – uansett om de er straffbare eller ikke – har store negative konsekvenser for gruppene og utgjør et betydelig samfunns- og demokratisk problem.
Det finnes ingen enkel vei til å løse dette problemet. Vi må gjøre mange ting. Vekten ligger på «vi», som må omfatte både myndigheter og deg og meg.
Myndighetenes bidrag bør blant annet være å vedta en lov om de nasjonale minoritetenes rettigheter, slik samene har. Først da vil myndigheter på alle nivå ta rettighetene på alvor. De må bidra til å styrke kunnskapen om minoritetene på alle myndighetsnivåer og i skolen og etablere et lavterskeltilbud på nett for å melde fra om opplevd eller observert hets.
Din og min innsats er også viktig. Vi må ikke være tause når vi er vitne til at noen blir hetset. Vi må selvsagt avstå fra slik hets selv, men som borgere har vi et utvidet ansvar for å bidra til å trygge ytringsrommet for alle.
I Helsingforskomiteen arbeider vi mest for å fremme ytringsfriheten i land hvor trusselen kommer fra autoritære myndigheter som ikke tåler kritikk, i tillegg til privat hets mot lhbtiq+ og andre minoriteter. Men vi ser at også i Norge og andre demokratier utgjør privat hets sammen med sviktende kunnskap hos myndighetene en alvorlig trussel.
Oppfordringen er at ingen av oss må bruke vår ytringsfrihet til å underminere andres. Til syvende og sist taper vi alle på det.
Vi må brette opp ermene og bidra til at hetsen blir borte.
Kontakt oss
Employee