-Det er riktig at enkelte av våre ansatte har hatt mulighet til å se filmen ved at Bill Browders kontor sendte oss en lenke med passord. Filmen var planlagt vist i Europaparlamentet 27. april, og vi antok derfor at vi så en ferdig versjon av den, sier Generalsekretær Bjørn Engesland. -Vi hadde ingen grunn til å tro at det var et lovbrudd å motta og se filmen. Vi fikk først kjennskap til anmeldelsen gjennom mediene, og har også informasjon om dette på e-post fra Piraya Film.
Visningen i Europaparlamentet ble avlyst, og det ble også planlagte visninger i europeiske TV-kanaler. Filmens innhold er likevel blitt kjent, blant annet gjennom at Nekrasov har uttalt seg i ulike medier. Innholdet har skapt sterke reaksjoner i europeiske land og i USA. Sergej Magnitskijs enke og mor har tatt Nekrasovs påstander om at Magnitskij verken var en varsler eller døde som følge av mishandling i fengsel svært tungt. Også Bill Browder, Magnitskijs oppdragsgiver da han ble arrestert og leder av en kampanje for rettferdighet for Magnitskij, har engasjert seg sterkt mot filmen.
– Helsingforskomiteens har et langvarig engasjement i Magnitskij-saken. Når slike påstander kommer frem er det naturlig for oss å delta i en debatt om dem, sier Engesland. «Det er imidlertid i første rekke Nekrasovs påstander i mediene vi har imøtegått, ikke påstander i den fortsatt upubliserte filmen. Vi har ikke tatt til orde for å stoppe visningen av The Magnitski Act.»
Helsingforskomiteens engasjement i Magnitskij-saken er todelt:
1. Vi argumenterer for at demokratiske stater bør innføre globale Magnitskij-sanksjoner. Det er sanksjoner som ligner de som ble etablert i USA i 2012 mot russiske tjenestemenn som begikk alvorlige forbrytelser mot Sergei Magnitskij og/eller som deltok i svindelen han avdekket. Også overgripere i lignende saker kan komme på den amerikanske Magnitskij-listen. Sanksjonene består av innreisenekt og at ens aktiva blir frosset (bankinnskudd, andre typer verdipapirer).
- Globale Magnitskij-sanksjoner kan i prinsippet ramme overgripere fra ethvert land. Det vil si personer som begår grove brudd på menneskerettighetene og hvor offeret er en menneskerettighetsforsvarer eller en varsler. Det er også et krav at overgriperen ikke er blitt straffet i sitt hjemland.
- Det er koblingen mellom korrupsjon/svindel, maktovergrep og straffrihet som er siktemålet i Magnitskij-sanksjoner. Magnitskij er blitt et symbol for slike saker internasjonalt.
- Det er ventet at USA vil etablere globale Magnitskij-sanksjoner. I Canada, EU og i flere europeiske land er det diskusjon om slike tiltak. En rekke internasjonale institusjoner har støttet slike sanksjoner.
2. Vi leverte i april 2014 en anmeldelse knyttet til Magnitskij-saken til norske politimyndigheter. Her ber vi om at navngitte personer som var ansvarlig for mishandlingen av Magnitskij etterforskes. Anmeldelsen bygger på et omfattende materiale, blant annet fra russiske institusjoner som har etterforsket saken.
Se også leserinnlegg i Dagbladet: Kjernen i Magnistkij-saken.
Les omtale av Piraya Films anmeldelse i Dagbladet 3. juni 2016.