Vi har navngitt flere politiske fanger som bør løslate. Vi har blant annet foreslått at delegasjonen besøker den nylig løslatte redaktøren Eynulla Fattulayev og oppsøker graven til den myrdede Elmar Huseynov. Notatet er også sendt til Olje-og energiminister Ola Borten Moe og til Kronprins Haakon. Barth Eide har lovet å strekke seg langt for å få løftet menneskerettigheter på agendaen under besøket i Baku.
ASERBAJDSJAN – ’CASPIAN OIL AND GAS CONFERENCE’ I BAKU 6. – 7. JUNI 2011.
En del viktige menneskerettslige problemstillinger i forbindelse med Olje-og energiminister Ola Borten Moe og statssekretær Espen Barth Eides reise til Baku.
Oslo, 30. mai 2011. Helsingforskomiteen takker for muligheten til å komme med innspill til Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet i anledning olje- og gass konferansen som finner sted i Baku i neste uke og hvor det er planlagt at Olje-og energiminister Ola Borten Moe og statssekretær Espen Barth Eide skal reise til Baku. UD og OED er gjort kjent med vårt syn på planen om at Kronprins Haakon skal delta på reisen. Vi håper at dersom det likevel blir slik at Kronprinsen skal delta på reisen, må Kronprinsens program bli lagt opp på en slik måte at Kronprinsens besøk gir et fokus på de store menneskerettslige utfordringene landet har. Dette vil kunne sende signaler til aserbajdsjansk samfunn som viser at Kronprinsen og Norge ikke forholder seg ukritisk til den negative utviklingen i Aserbajdsjan og det faktum at til tross for sin tilslutning til Europarådet for ti år siden enda har oppfylt kun få og relativt ubetydelige forpliktelser som ble inngått som vilkår for sitt medlemskap. Det program som blir valgt for Kronprinsen vil ha stor symbolverdi.
Torsdag 26. mai 2011 ble redaktør Eynulla Fattullayev løslatt gjennom et amnesti etter mer enn fire års fengsel og en tydelig dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol i april 2010 som krevde øyeblikkelig løslatelse. Mens det er svært gledelig at Fattullayev nå er løslatt, illustrerer det Aserbajdsjanske myndigheters holdning til dommen i Menneskerettighetsdomstolen at de er nettopp ved et amnesti løslatelsen skjer, ikke gjennom en etterfølgelse av et pålegg fra domstolen. OSCEs spesialrepresentant for mediefrihet Dunja Mijatovic har ikke slått seg til ro av at bloggerne Emin Milli og Adnan Hajizade ble løslatt i høst, hun mener begge har krav på full frifinnelse og sletting av straff. Dette må også kreves i forhold til Eynulla Fattullayev.
Notatet er ment som bakgrunnsinformasjon for viktige elementer i utviklingen i Aserbajdsjan og hvilke saker Helsingforskomiteen mener norske myndigheter må ta opp i møte med sine aserbajdsjanske motparter.
1. Den norske Helsingforskomité har vært engasjert i situasjonen i Aserbajdsjan mer enn ti år og kjenner situasjonen i landet godt. Til tross for bred kontakt med europeiske land, opptak som medlem i Europarådet og store utenlandske investeringer i Aserbajdsjan i løpet av disse årene, har respekten for menneskerettslige forpliktelser gått jevnt nedover. Vi mener også å se at det aserbajdsjanske regimets selvtillit har økt i takt med inntektene fra olje- og gassutvinning. Etter Helsingforskomiteens oppfatning, er Aserbajdsjans lite troverdige innsats på menneskerettighetsfeltet ikke forårsaket av manglende kunnskap eller utvikling, snarere er det et uttrykk for manglende politisk vilje. De siste måneders innstramming kan lett leses inn i sammenheng med en frykt for folkelige opptøyer etter mønster fra en rekke stater i Nord-Afrika og i Midtøsten.
2. Norge har en vanskelig dobbeltrolle i forholdet til aserbajdsjanske myndigheter. På den ene siden ønsker norske myndigheter å fremme menneskerettighetene; på den andre side er det et ønske om å ivareta norske selskapers, og da i særlig grad Statoils, investeringer og interesser i landet. Vi støtter Regjeringens satsning på økt åpenhet og langsiktighet i forvaltning av inntekter fra olje- og gassektoren. Aserbajdsjan er ett av verdens mest korrupte land, til tross for økt åpenhet på et begrenset felt gjennom landets tilslutning til EITI. Derimot frykter vi at fokus på åpenhet skal komme i stedet for det nødvendige fokus på menneskerettigheter, demokratisk styre og rettstatsprinsipper. Vårt klare syn er at uten innføring av demokrati og tilgang på uavhengige domstoler i Aserbajdsjan vil enhver innsats mot korrupsjon bringe små resultater.
3. Ettersom besøket i Baku gjennomføres i forbindelse med Olje- og gasskonferansen og skal ha et fokus på dette feltet, finner vi også grunn til å nevne at vi har gjennom lang tid etterlyst et større engasjement fra Statoils side for å bidra til å bygge opp under menneskerettslige verdier i sine utenlandsoperasjoner, herunder Aserbajdsjan. Vi har blant annet utfordret Statoil til å møte og å gi økonomisk støtte til menneskerettighetsorganisasjoner og til å annonsere i uavhengige og opposisjonelle aviser. Vi har også fremhevet overfor Statoil at de i møter med aserbajdsjanske myndigheter bør kunne fremheve at det er viktig for Statoils interesser og omdømme at rettstatsprinsipper ivaretas og at Aserbajdsjan avstår fra overgrep. Vi mener også at Statoil bør ta opp særlige overgrepstilfeller direkte med myndighetene. Statoil var for så vidt åpne for å vurdere våre innspill, men understreker at det er norske myndigheters ansvar å ta opp alle politiske spørsmål, heri menneskerettighetsspørsmål.
4. Med dette som utgangspunkt er det dermed desto viktigere at de anledningene norske myndigheter har til å ta opp menneskerettighetsspørsmål, blir brukt på en god måte. Helsingforskomiteen mener at nettopp Norges store interesser knyttet til olje og gassutvinning i landet og eierskap i Statoil gir Norge et særlig ansvar for tydelighet i menneskerettighetsspørsmål. Norge har også en viktig rolle å spille i forhold til det internasjonale samfunnet gjennom å markere et klart standpunkt relatert til Aserbajdsjans menneskerettighetsforhold, og å arbeide for omforente reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Aserbajdsjans myndigheter mottar dessverre ikke entydige signaler fra vestlige land.
5. Den norske Helsingforskomité tok i 2010 initiativet til utarbeidelsen av et dokument med tittelen ”A common statement on Human rights in Azerbaijan”. Dokumentet er støttet av en rekke aserbajdsjanske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, blant dem Human Rights House Foundation og lister de viktigste menneskerettighetsutfordringene i landet som vi mener det internasjonale samfunnet må ta opp med Aserbajdsjan, samt hvilke tiltak vi mener myndighetene selv må iverksette for å bedre situasjonen. Dokumentet, vedlagt, er oppdatert per juni 2010 og situasjonsbeskrivelsen og de foreslåtte tiltakene er fremdeles relevante. Vi vedlegger derfor dette dokumentet som viktig bakgrunnsinformasjon. Etter stort internasjonalt press er noen av de politiske fangene nevnt i dette dokumentet løslatt. Imidlertid har nye kommet til. Detter viser at press virker, men at myndighetenes grunnleggende holdning mot regimekritikere er uendret.
6. Vi ber den norske delegasjonen ta opp følgende spørsmål med aserbajdsjanske myndigheter under besøket i Baku:
Løslatelse av fengslede av aktivister:
Unge, og også litt eldre aktivister lot seg inspirere av hendelsene i Midt-Østen og Nord-Afrika og tok i bruk sosiale medier for å oppfordre til demonstrasjoner, særlig gjennom Facebook. Myndighetene reagerte resolutt, forbød alle demonstrasjoner og i mars og april ble minst hundrevis av demonstranter arrestert, sammen med flere titalls personer som ble antatt å stå bak organiseringen av protestene. Noen av disse har allerede fått strenge fengselsstraffer. Ikke alle straffesakene er gjennomført, og gjenværende saker må overvåkes nøye.
Vi ber om at den norske delegasjonen ber om løslatelse av følgende fanger, som vi anser som dømt på rent politisk grunnlag:
1. Den 4. mai 2011 ble ungdomsaktivisten Jabbar Savalan dømt til 30 måneders fengsel for påstått narkotikabesittelse, en tiltale vi kjenner igjen fra en rekke dommer på politisk grunnlag i Aserbajdsjan.
2. Den 18 mai 2011 ble den 29 år gamle Harvard-utdannede Bakhtiyar Hajiyev dømt til to års fengsel, offisielt for å ha unndratt seg militærtjeneste. Hajiyev organiserte Facebook-aksjonen ”Great Peoples Day» den 11. mars i protest mot myndighetene. Under parlamentsvalget i november 2010 var han kandidat for opposisjonspartiet Folkefronten.
3. Aktivister fra politiske opposisjonspartier har også blitt mål for disse straffesakene, blant annet fordi en samlet opposisjon oppfordret til egne protester den 2. april 2011. Blant dem finner vi Rafat Hajibaily, Arif Hajili, Mahammad Majidli, Tural Abbasli, Ahad Mammadli og Sahib Kerimov. Disse sitter i varetekt i påvente av straffesak.
4. Vi ønsker også å ta opp en sak som den senere tid har fått alt for liten oppmerksomhet. Ruslan Bashirli var en ung aktivist og leder for en ungdomsorganisasjon som kalte seg Yeni Fikir – Ny tenkning – og som i 2005, inspirert av Oransjerevolusjonen i Ukraina håpet å samle støtte til et tilsvarende scenario. Han ble lurt i en felle under et møte i Georgia og ble filmet mens han tok i mot en mindre sum penger fra en person som i ettertid ble presentert som armener. Dette var nok til at Ruslan ble dømt til syv års fengsel for landsforræderi sommeren 2006. Ruslan var da 26 år gammel.
5. En sak i en litt annen kategori er Mamedali Aliyev, en 70 år gammel mann som i 2008 ble dømt til 13 års fengsel for såkalt kuppforsøk i 1995. Han hadde skjult seg i mange år, og flere andre som ble dømt i samme sak på et langt tidligere tidspunkt i saken kalt ”The case of the generals”, ble ansett som politiske fanger av Europarådet. Aliyev er nå svært syk og har gjennomgått en hjerteoperasjon. Vi ber om at hans sak blir tatt opp.
Demokrati og valg
Aserbajdsjan holdt valg til nasjonalforsamling i november 2010. Igjen ble valget den farse og OSCE publiserte en rapport men en hel rekke anbefalinger. Etter snart ti års arbeid med ny valglov har det enda ikke kommer på plass et system for medlemskap i valgkommisjoner som kan skape tillit i befolkningen. Ved dette valget var i tillegg tillatt periode for valgkamp blitt forkortet i så stor grad at det ikke lar seg gjøre å holde en reell valgkamp. Selv om dette tema nå er forslitt, er det viktig ikke å stoppe arbeidet med å legge nødvendig press på myndighetene for dramatisk å bedre rammebetingelsene for valg. Myndighetene bør gjennom reelle konsultasjoner med partiene og det sivile samfunn komme frem til løsninger på de mange utfordringene.
Menneskerettighetshuset i Baku
som på folkemunne har fått tilnavnet ”Det norske” menneskerettighetshuset på grunn av det norske initiativet som ligger bak ved Human Rights House Foundation, har blir tvangsstengt av myndighetene. Delegasjonen må ta opp stengningen og be om at de byråkratiske hindringene for videre drift, åpenbart politisk betinget, blir ryddet av veien.
Mediefrihet
Myndighetene hindrer frie medier på nær sagt alle tenkelige måter. Fengsling og vold mot journalister er dagligdags i tillegg til lovverk og byråkrati som misbrukes til ulempe for medier i opposisjon til myndighetene. Drapet på redaktøren Elmar Huseynov er enda ikke oppklart. Den lille alternative presse som er igjen må beskyttes. Et svært viktig våpen som brukes mot journalister og redaktører er lovverk som gjør ærekrenkelse straffbart. Det er viktige prosesser i gang nå og arbeid med å avskaffe straffbar ærekrenkelse er i gang. Delegasjonen må understreke viktigheten av at dette arbeidet blir fullført.
Nakhchivan
Helsingforskomiteen vil fremheve den autonome republikken Nakhchivan som en region som har særlig store problemer på menneskerettighetsfeltet. Vi publiserte sent ifjor en rapport der vi peker på overgrep mot NGO aktivister og journalister, blant annet Raftoprisvinner Malahat Nasibova. Vi har rapporter om at ikke bare aktivister, men også deres slektninger, blir utsatt for represalier i republikken. Vi ønsker at Norge særlig skal ta opp deres sikkerhet med aserbajdsjanske myndigheter. Vi vedlegger rapporten.
7. Delegasjonens øvrige program.
Vi ønsker velkommen delegasjonens planer om å møte sivilt samfunn i Baku. Vi ber om at delegasjonen velger deltakerne med omhu og forsikrer seg om at dette også omfatter representanter for fremtredende menneskerettighetsorganisasjoner. Vi bistår gjerne med konkrete navn til et slikt møte.
Kronprinsen har gjennom sitt engasjement i Global Dignity vist interesse for ungdommer. Det ville derfor være svært passende at Kronprinsen of den øvrige delegasjonen møter Komiteen til støtte for unge politiske fanger.
Delegasjonen bør også oppsøke den løslatte Eynulla Fattullayev og hans familie og invitere dit hans viktigste støttespillere, som journalistkolleger og han advokat.
Det er planlagt en kransnedleggelse på avdøde president Heydar Aliyevs grav. Det er dermed naturlig at Kronprins Haakon også legger ned en krans på den drepte redaktøren Elmar Huseynovs grav. Han er gravlagt på æreskirkegården like ved Baku sentrum.
Vi håper dette har vært nyttig informasjon til reisen til Baku i neste uke, og ønsker delegasjonen en fin reise.
Med vennlig hilsen
Bjørn Engesland Berit Lindeman
Generalsekretær Informasjonsleder
Read our recommendations on Azerbaijan to the Norwegian government and to the royal family in English here.