Med Nansen-programmet er Norge en stor bidragsyter til Ukraina, om enn et stykke bak naboland som Danmark. Men Norge er i særstilling et land som både kan og bør gjøre langt mer. Årsmøtet oppfordrer Norges regjering og Storting til å øke støtten til Ukraina vesentlig. Støtten må stå i forhold til Statens ekstraordinære inntekter fra olje og gass.
I denne skjebnetimen må Europa gjøre mer, slik Utenriksminister Espen Barth Eide ga uttrykk for i Kyiv for to uker siden. Årsmøtet er glad for signalene fra statsminister Jonas Gahr Støre om å øke totalrammen til Nansen-programmet og forventer at dette blir en betydelig økning. Det påligger Norge et særlig moralsk ansvar. Norge får ekstraordinære inntekter på grunn av krisen. Et konservativt estimat er 1500 milliarder, altså omkring et statsbudsjett. Til sammenligning utgjør Nansen programmet 75 milliarder over 5 år.
Demokratiet og den internasjonale rettsorden står på spill i Ukraina. Siden Helsingforsavtalen ble undertegnet i 1975, er det vanskelig å finne en konflikt som i samme grad kan bety et veiskille – for Europa og Norge – men selvsagt mest for Ukraina, som kjemper for å overleve som stat og samfunn.
Kampen for demokratiet utspiller seg ikke bare mellom stater, men også i dem – selv i staten som har vært garantist for at Hitlers og Stalins ideer ikke fikk bestemme Europas skjebne. Før valget i november er USA splittet og spiller en svekket rolle i Europa. Utsettelsen av militær hjelp fra USA til Ukraina har ført til at sivile drepes, sivil infrastruktur ødelegges og til at Russland har fremgang på slagmarken.
Formålet med Oljefondet er å sikre inntektene kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Å investere i Ukrainas kamp er en investering i sikkerhet og demokrati, ikke bare for ukrainerne selv, men for fremtidige generasjoner nordmenn.