Norge og femten andre OSSE-land har i dag utløst Moskvamekanismen overfor Russland. Mekanismen gjør det mulig for deltakerlandene å utpeke en uavhengig ekspertgruppe som vil undersøke og rapportere om menneskerettighetsbrudd i en annen deltakerstat.
– Dette er en seier for alle oss som har bedt om uavhengig etterforskning av disse overgrepene i Tsjetsjenia, og først og fremst en viktig anerkjennelse av ofrenes fortellinger, sier Mina Skouen, Seniorrådgiver i Helsingforskomiteen.
– Stor betydning for ofrene
Uttalelsen fra OSSE vektlegger særlig drap og tortur på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), som først ble kjent for verden gjennom en serie artikler i den uavhengige avisen Novaja Gazeta i april 2017. Utenomrettslige henrettelser av sivile, samt forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater, er også fremhevet som et viktig punkt.
– Dette er av stor betydning nettopp for ofrene. Selv om det ikke en rettslig prosess og ikke i seg selv vil føre til at noen blir dømt for overgrep, vil dokumentasjonen som kommer ut av prosessen likevel kunne brukes av de som ønsker å ta saken sin til en domstol, sier Skouen.
En av disse ofrene er Maksim Lapunov, som var den første som fortalte verden om tortur og ydmykelser i Tsjetsjenias hemmelige fengsler for antatt homofile menn. «De tok en pose over hodet mitt og slo armene og benene mine. Da jeg forlot Tsjetsjenia kunne jeg så vidt krabbe», fortalte Maksim på en pressekonferanse i fjor. Maksim har forsøkt å få prøvd saken sin for en russisk domstol, men så langt uten resultater. «Ingen vet hvem sin sønn eller datter blir den neste», advarte han den gang.
Det Russiske LHBT-nettverket er en av organisasjonene som har koordinert arbeidet med å bistå LHBT-personer fra Tsjetsjenia. Igor Kochetkov som representerer nettverket sier i en uttalelse i dag at selv om Russland tradisjonelt sett ikke anerkjenner anbefalinger i slike rapporter eller etterkommer pålegg fra internasjonale institusjoner så er slike prosesser nødvendige. Det at Russland selv ikke vil etterforske, «må det bety at ofrene for disse overgrepene ikke fortjener støtte, beskyttelse og rettferdighet? Betyr det at verden ikke skal få høre sannheten?» , sier han.
Stadig nye overgrep
– Vi hører fremdeles om nye grove overgrep, og er svært glade for at Norge er en del av initiativet som ber om etterforskning, sier Skouen.
– Det er ingen tvil om at dette kan vanskeliggjøre forholdet til en viktig nabo, men her har man valgt å la menneskerettslige hensyn komme først, og å vise at OSSEs menneskerettighetsforpliktelser ikke kan settes til side av deltakerstatene uten at det får konsekvenser. Det er riktig, og viktig, fortsetter hun.
Under årets Universal Periodic Review-høring i FN ble Russland spurt om hva de hadde gjort for å etterforske overgrep mot LHBT-personer, hvorpå justisminister Anton Konovalov svarte at de under sin forundersøkelse hadde funnet ut at det «ikke hadde forekommet slike episoder. Det fantes ikke engang representanter for LHBT-personer i Tsjetsjenia. Vi kunne ikke finne noen.»
Dette er en seier for alle oss som har bedt om uavhengig etterforskning av disse overgrepene i Tsjetsjenia, og først og fremst en viktig anerkjennelse av ofrenes fortellinger
Mina Skouen, Seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité
Utilstrekkelig respons
30. august i år var Norge med på å påkalle Wienmekanismen, hvor Russland selv hadde anledning til å innen ti dager redegjøre for hvordan overgrepene har vært etterforsket. Det er utilstrekkelig respons fra russisk side som har ført til at den mer inngripende Moskvamekanismen nå påkalles.
Helsingforskomiteen har vært del av den store internasjonale dugnaden for å få LHBT-personer i sikkerhet, og samler informasjon om overgrepene som har funnet sted. At Moskvamekanismen nå utløses er et viktig steg for å hindre straffrihet for de fryktelige hendelsene som har funnet sted, og å stoppe nye overgrep i fremtiden.
Kontakt
Employee