I et prosjekt for å avdekke hatefulle ytringer og sjikane har vi snakket med representanter for våre nasjonale minoriteter. Selv om gruppene har status som nasjonal minoritet, med rettigheter til egen kultur og språk, forteller de at det kan være vanskelig å uttrykke sin identitet, ta vare på eller lære seg språket og at arven fra den tidligere politikken med å assimilere gruppene fortsatt lever. Sjikane og hets sitter særlig løst på sosiale medier, men negative holdninger kan komme til uttrykk også i mange andre situasjoner. Ofte har lokale myndigheter liten kunnskap og forståelse for gruppenes utfordringer og rettigheter.
Bli kjent med 5 representanter for våre nasjonale minoriteter
Helsingforskomiteens arbeid med nasjonale minoriteter
Helsingforskomiteen har gjennom en serie med prosjekter og tiltak helt tilbake til 1990-tallet arbeidet for å fremme menneskerettighetene til personer som tilhører de nasjonale minoritetene i Norge. Særlig har vi rettet søkelyset mot situasjonen til romanifolket/taterne gjennom rapporter, høringer og andre tiltak. I 2019 publiserte vi en egen veileder for personer som tilhører minoritetene og som ønsker å arbeide for sine menneskerettigheter.
De siste to-tre årene har vi fulgt opp dette arbeidet med å kartlegge hvilke holdninger og ytringer som bidrar til å holde minoritetene tilbake når de ønsker å uttrykke egen identitet, engasjere seg politisk og å være aktive samfunnsborgere. Vi har snakket med et stort antall personer for å høre deres historier om hvordan det er å tilhøre en minoritet i dagens Norge.
Norske myndigheter har bedt om unnskyldning for den tidligere politikken med å forsøke å hviske ut minoritetenes kultur og å assimilere dem i den norske majoritetsbefolkningen. De støtter nå kultur, språk og organisering. Men fortsatt lever de negative holdningene, stereotypiene og skepsisen til minoritetene. Vi har ennå ikke nådd målet om et samfunn uten fordommer og hat mot minoriteter. Men vi er kanskje på vei?
Kontakt oss
Employee