Márta Pardavi
Denne artikkelen er en del av kampanjen #12 kvinner på barrikadene er utviklet i samarbeid mellom illustratør Jenny Jordahl og Den norske Helsingforskomité. Vi presenterer 12 portretter av kvinner som står på barrikadene for andre kvinner, for å sette fokus på de største menneskerettighetsutfordringene for kvinner i Europa i dag – og hva som må gjøres for å overvinne dem. Les de andre 11 portrettene på kampanjesiden www.nhc.no/12kvinnerpabarrikadene
Tilfeldigheten var hennes første møte med flyktningleiren Kistarca i 1995. Her så hun hvordan flere hundre utlendinger var blitt ulovlig fengslet og holdt under umenneskelige forhold. Rapporten hun og Den ungarske Helsingforskomiteen skrev om dette førte til at myndighetene la ned leiren.
– Dette ble et bevis for meg på hvor meningsfylt dette arbeidet kan være, og hvordan man kan bruke internasjonale menneskerettighetsprinsipper i praksis, sier Márta om denne opplevelsen.
Straffbart med juridisk hjelp til migranter
Engasjementet hennes for vern av menneskerettigheter har fulgt henne siden den gang. Márta og organisasjon hennes står helt først i kampen for ungarere som får sitt rettsvern truet av en stadig mer autoritær stat. Hun er blant de sterkeste kritikerne av den ungarske regjeringens undergraving av demokrati og grunnleggende menneskerettigheter.
Oppgavene er mange, og blir stadig flere. En arbeidsdag for Márta betyr å jobbe for ofre for hatkriminalitet og folks rett til å protestere. Mot brudd på migranter og asylsøkeres rettigheter, rasistisk motiverte overgrep og overfylte fengsler.
I 2018 ble det straffbart å gi bistand til migranter, og organisasjoner som jobber med migranter og asylsøkeres rettigheter pålegges en «innvandringsskatt» på 25%.
– Vi har utfordret disse lovene i retten fordi de innskrenker vår ytrings- og forsamlingsfrihet. Etter vår vurdering gjelder ikke disse lovene det Den ungarske Helsingforskomiteen gjør. Vi gir gratis rettshjelp for å sikre at asylsøkere får en rettferdig juridisk prosess og får tilgang til den beskyttelsen de har krav på. Å gi rettslig beskyttelse til mennesker i nød er en del av den grunnleggende menneskerettigheten å søke asyl og ikke det samme som å bistå noen i å forlate landet sitt.
Trakassert på åpen gate
Hennes arbeid som forsvarer av flyktningers rettigheter og kritiker av regjeringen har kommet med en pris, og hun føler at et mer aggressivt klima er i ferd med å bygge seg opp i det ungarske samfunnet.
– Nylig ble jeg stygt trakassert på åpen gate av noen som kjente meg igjen fra media. Sivilsamfunnsorganisasjoner mottar jevnlig hatpost når vi uttaler oss om at demokratiet er truet, eller forsvarer grupper som er stigmatisert av regjeringen. Disse angrepene er ikke tilfeldige. Propagandaen fra regjeringen søker å skape og fyre opp under nettopp dette.
Vi har utfordret disse lovene i retten fordi de innskrenker vår ytrings- og forsamlingsfrihet.
Márta Pardavi
Til tross for vanskeligheter er det likevel grunn til håp. Hun og staben i organisasjonen deler en felles entusiasme og overbevisning om at arbeidet de gjør er viktig, og hun ser verdien av dette arbeidet i hele samfunnet.
– Jeg har fått langt flere virkelig fine ord fra fremmede på gata, som forteller meg at de setter pris på vårt arbeid.
– Å tie stille kan ikke være et alternativ
Márta har en klar beskjed om hva som skal til for å at Ungarn skal bevege seg i riktig retning. Hun mener må skape en strukturell samfunnsendring som verdsetter inkludering og samarbeid over ekskludering, diskusjon over hat, åpenhet og eierskap over ansvarsfraskrivelse. Slike endringer skapes like mye av små dagligdags gjøremål som av omfattende menneskerettighetsarbeid.
– Vi må støtte de som er angrepet for å beskytte sine egne eller andres grunnleggende rettigheter, og for å beskytte demokratiet. Ved å støtte dem viser vi også at det finnes et støttende fellesskap. Å tie stille kan ikke være et alternativ for de som bryr seg om å leve i et demokratisk samfunn som beskytter oss alle.