Andrej Sakharov Frihetspris
Helsingforskomiteen deler ut Sakharovs frihetspris.
- Prisen skal hjelpe og fremheve mennesker som på grunn av meninger, tro eller samvittighet blir forfulgt eller fengslet.
- Den norske Helsingforskomité opprettet prisen i 1980 med samtykke og støtte fra Andrej Sakharov selv.
- Tidligere prisvinnere inkluderer Charta 77 fra datidens Tsjekkoslovakia, Jevgenij Zjovtis, Kasakhstan, Svetlana Gannusjkina, Russland, Ales Bialiatski, Hviterussland og Sergei Kovaljov, Russland.
- Forrige pris gikk til politiske fanger i Aserbajdsjan i 2014.
– Novaja Gazeta og Komiteen mot tortur tildeles prisen for sin fremragende innsats for å få tortur ut av skyggene og frem til offentlig fordømmelse i Russland, sier generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomité.
Advokatene i Komiteen mot tortur vinner stadig flere saker i det russiske rettsvesenet. De bruker Russlands egne lover for å få overgripere dømt og bidrar til å opprette en tro på rettferdighet og uavhengige institusjoner.
Journalistene i Novaja Gazeta bringer grove overgrep frem i lyset og publiserer kritiske nyheter i et land der statlig propaganda og angrep mot uavhengige journalister er utbredt.
Blant de mest profilerte aktørene er Novaja Gazetas gravejournalist Elena Milasjina og Komiteen mot torturs visedirektør Olga Sadovskaja. De kommer for å motta Sakharov Frihetspris under markeringen av Helsingforskomiteens 40-års jubileum i Oslo den 23. november.
Avslørte overgrep
– Milasjina og Sadovskaja er unge, dyktige kvinner som med stort engasjement forsvarer menneskerettighetene i Russland, sier Engesland.
Milasjina avslørte i januar systematisk tortur av homofile i Tsjetsjenia, noe som skapte internasjonal fordømmelse. Sadovskaja fikk Russland dømt i to saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstol bare i oktober.
Til tross for stadige trusler og fysiske angrep på kontor og ansatte har prisvinnerne lyktes med å ta grove overgrep og tortur ut fra mørket og frem til fordømmelse i russisk offentlighet.
– Sakharov Frihetspris 2017 hedrer dette effektive samarbeidet mellom journalister og menneskerettighetsadvokater, sier generalsekretæren i Helsingforskomiteen.
Komiteen mot tortur
Komiteen mot tortur ble opprettet av flere unge jurister i 2000. Komiteen ledes av Igor Kaljapin, og forsvarer torturofre over hele Russland fra sitt hovedkvarter i Nizjnyj Novgorod. De har vunnet titalls saker både i russisk rett og i Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Flere representanter fra sikkerhetstjenestene er satt bak lås og slå for grove overgrep. Kaljapin sitter i Den russiske presidentens menneskerettighetsråd, og flere advokater er også medlemmer i offentlige overvåkningskommisjoner for fengsler.
Komiteen mot tortur utførte en landsdekkende undersøkelse som viste at hver femte russer minst en gang i livet er blitt utsatt for umotivert og ulovlig vold fra representanter for myndighetene, som oftest politi.
Komiteen arbeider også i delrepublikken Tsjetsjenia, der kontor og aktivister er blitt angrepet flere ganger.
Novaja Gazeta
Novaja Gazeta ble opprettet i 1993 og ledes av sjefredaktør Dmitrij Muratov. Den er en av få uavhengige, kritiske aviser i Russland med egne korrespondenter, gravejournalister og tett samarbeid med menneskerettighetsaktivister. Siden oppstarten er seks av medarbeiderne blitt drept. Flere av avisens gravejournalister er sentrale i Panama Papers-avsløringene, og i dokumentasjonen av Magnitskij-saken.
Det er registrert over 200 dødsfall blant journalister i Russland siden 1993. Drapsmotivene er så langt fastslått for 58 av journalistene, ifølge en oversikt fra Committee to Protect . Bare i år har Elena Milasjina blitt truet på livet flere ganger, og Novaja Gazeta-kollega Julia Latynina har forlatt landet etter at bilen hennes ble satt fyr på. Tatjana Felgengauer i den uavhengige radiostasjonen Moskvas Ekko ble hardt skadd etter å ha blitt angrepet med kniv i oktober.