Norsk skogfinsk museum ble innviet av dronning Sonja fredag 24. oktober 2025. Tirsdagen etter var Helsingforskomiteen invitert sammen med andre støttespillere til omvisning i det nye bygget og de faste utstillingene det rommer.
– Det var en sterk opplevelse å besøke skogfinnenes museum. Det nye bygget gir unike muligheter til å lære mer om deres kultur og historie i Norge, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal. – Vi gratulerer museet med det nye bygget, som gir det mulighet til å bli en enda sterkere aktør for å styrke skogfinsk identitet i Norge og bidra til kunnskap blant majoritetsbefolkningen.
Bygget har vært under planlegging i godt over 20 år. Ifølge styreleder Jan Larsson har det vært en god del motbakker underveis, både knyttet til organiseringen av museet og finansieringen av det nye bygget. Nå har brikkene falt på plass med et selvstendig museum, driftet av et eget styre og med ambisiøse planer.
Bakgrunn
Skogfinnene kom opprinnelig fra området Savolaks i Midt-Finland, og spredte seg på 1600-tallet til Sverige og Norge. I Norge bosatte de seg på Østlandet, og med en konsentrasjon i Finnskogene i Hedmark fylke. Her var det skog hvor de kunne drive sitt særegne svedjebruk. Det gikk ut på at de dyrket rug og andre matvekster på nybrente skogsområder.
I tillegg til svedjebruket hadde skogfinnene en rekke andre kulturtradisjoner som skilte seg fra norsk kultur. De bodde i ‘røykstuer’, som ble varmet opp med såkalte ‘røykovner’ uten skorstein og som var svært varmeeffektive. Hver gård hadde røykbadstue og mange hadde såkalte rier, det vil si hus for å tørke rugavlingene.
Skogfinnene var opptatt av å utnytte skogens ressurser fullt ut, blant annet ved å flette bjørkenever for å lage ryggsekker, sko og andre bruksgjenstander. De hadde også særegne mattradisjoner og en rik sangtradisjon med røtter i gammel finsk runesang.
I dag bor skogfinner over det meste av Østlandet og også i andre deler av landet. Det finnes «noen hundre personer» som definerer seg som skogfinner, men mange flere har bakgrunn i minoriteten og museet merker at det er økende interesse for å lære mer om kulturen og historien.
Skogfinnene ble, som kvenene/norskfinnene, utsatt for en streng fornorskingspolitikk. I 1820-åra forsøkte de å fremme ønsker til myndighetene om tiltak innenfor religionsundervisning, kirke, undervisning og økonomi for å ta vare på sin kultur. Alle ønsker ble avvist, i første rekke av politiske grunner. Regjeringen i Stockholm fryktet at konsekvensene kunne bli finsk separatisme i grenseområdene.
Lenker:
- Helsingforskomiteen utgav en rapport i 2023 om negative holdninger og hatprat mot de nasjonale minoritetene: Hvordan bekjempe hat mot minoriteter
- Helsingforskomiteens intervjumed faglig rådgiver ved det skogfinske museet, Birger Nesholen, gir mer informasjon om utfordringene knyttet etableringen og utviklingen av museet.
- Sannhets- og forsoningskommisjonens rapportfra juni 2023 beskrev fornorskningen av samene og de finske minoritetene i Norge og kom med en rekke anbefalinger
- I 2019 utgav Helsingforskomiteen en veileder for nasjonale minoriteter
Kontakt oss
Employee