Ukraina
- Styreform: Republikk
- Hovedstad: Kiev
- Innbyggere: 45 millioner
- Religion: Russisk-ortodoks kristendom, gresk-katolsk kristendom; mindre grupper katolikker, protestanter, muslimer (primært krimtatarer) og jøder
- Språk: Ukrainsk, russisk
- Beliggenhet: Øst-Europa
- Demokrati-indeks: Delvis fritt, 62/100
Landet har i over 20 år vært revet mellom et voksende demokrati og sovjettidens gjenlevende autoritære tendenser. I mars 2014 hærsatte og annekterte Russland Krim-halvøya. Kort tid etter blusset en av de mest blodigste millitærkonfliktene i Europa – siden Balkankrigene – opp i grenseområdene i Øst-Ukraina. Kampene mellom ukrainske styrker og russisk-støttede separatister har hittil kostet mer enn 10 000 menneskeliv.
Ukraina i dag
I Ukraina har demokratiutviklingen gått i bølger siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991. Lovende fremskritt er blitt avløst av autoritære tilbakefall. Den første ukrainske revolusjonen fant sted i 2004 og ble kalt Oransjerevolusjonen. Ti år senere kom revolusjonen Euromaidan.
Euromaidan var like mye folkets opprør mot oligarker og maktmisbruk, som en reaksjon på forsmådde ambisjoner om europeisk integrasjon.
Sett deg inn i dagens situasjon i Ukraina, og oppdater deg på Russlands invasjon her.
Helsingforskomiteen og Ukraina
Den norske Helsintforskomité har vært engasjert i Ukraina siden slutten av 90-tallet. Engasjementet har hovedsakelig involvert valgobservasjon og overvåking av menneskerettighetssituasjonen. I 2007 startet vi et vellykket prosjekt i menneskerettighetsundervisning som har utdannet en hel generasjon ungdommer, og som har bidratt til fremvekst og profesjonalisering av aktivistnettverket i Ukraina.
Helsingforskomiteen samarbeider blant annet med Den ukrainske Helsingforskomiteen, og holder stadig øye med dynamiske og nyskapende initiativer. I 2013 startet Helsingforskomiteen et LHBTI-prosjekt i Ukraina sammen med tre lokale partnere. Prosjektet tar for seg områder som blant annet politiets håndtering av hatkriminalitet og rettigheter til LHBTI-personer.
Historie
Det legendariske Kievriket mellom år 880 og 1100 omfattet Ukraina, Hviterussland og sentrale deler av Russland. Fortsatt setter riket på mange måter sitt kulturhistoriske preg på Ukraina. En gammel handelsrute fra Baltikum til det Bysantiske riket førte til at norrøne folkeslag slo seg ned i Novgorod – og siden i Kiev. Gjennom historien har Ukraina blitt plyndret av mongolene, deler av landet ble underlagt blant annet Russland, det polsk-litauiske samveldet og Østerrike-Ungarn. Siden ble Ukraina ble delt mellom Russland og Østerrike.
For en kort periode etter den første verdenskrig oppsto det flere kortvarige ukrainske statsdannelser. Den ukrainske folkerepublikken måte imidlertid vike plass til den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken i 1921. Etter tyskernes nederlag i den andre verdenskrig ble landet erobret av bolsjevikene, og da Sovjetunionen ble dannet i 1922, inngikk også en ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk. Det ukrainske språk og kultur ble fort undertrykt, og millioner av ukrainere ble tvangsdeportert til Sibir. Etniske russere bosatte seg på ukrainske landområder.
Foruten andre verdenskrig, ble perioden mellom 1932 og 1933 blant de verste i Ukrainas historie. Flere millioner ukrainere, kvinner og menn så vel som barn og eldre, sultet i hjel i en menneskeskapt sultkatastrofe. Sovjets leder, Josef Stalin, ønsket nemlig å kollektivisere jordbruket som et ledd i industrialiseringsprosessen. I 1986 var det duket for atter en ukrainsk tragedie da en atomreaktor eksploderte i Tsjernobyl. Ulykken skal ha forårsaket tusener av dødsfall, og omtrent flere millioner mennesker lever i dag med områder med betydelig nedfall etter ulykken. Fem år senere gikk derimot en årelang drøm i oppfyllelse: Sovjetunionens oppløsning førte til etterlengtet ukrainsk uavhengighet. Men den viste seg å bli alt annet enn enkelt.
Tidslinje
- 880: Kievriket
- 1918: Den ukrainske folkerepublikken
- 1922: Ukraina blir en del av Sovjetunionen
- 1932: Sultekatastrofen Holodomor
- 1941: Andre verdenskrig og tysk okkupasjon
- 1954: Krim blir en del av ukrainske sovjetrepublikk
- 1991: Uavhengighet
- 1994: Budapestavtalen: Ukraina gir opp atomvåpen i retur for garantier om territorial integritet.
- 2004: Oransjerevolusjon og demokratiske reformer
- 2013: Euromaidan
- 2014: Annektering av Krim og bevæpnet konflikt i Donetsk og Luhansk