Julian Assange er en australsk publisist, mediepersonlighet og politiker, som var sentral i opprettelsen av nettstedet WikiLeaks i 2006. I 2010 publiserte WikiLeaks en serie med lekket materiale. Det inkluderte materiale om mulige krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, men også Cablegate, en stor mengde konfidensielt telegrammer fra amerikanske ambassader. Det var årets scoop, og lekkasjene spilte en rolle i utviklingen av den arabiske våren. WikiLeaks samarbeidet først med store medieinstitusjoner under publiseringen. Senere la de ut det uredigerte materialet åpent ut på nettsiden til WikiLeaks. De er derfor blitt kritisert for å sette kilder til amerikanske myndigheter i fare.
Assange ble i Sverige i 2010 siktet for voldtekt og senere varetektsfengslet i Storbritannia. Etter å ha blitt løslatt mot kausjon, søkte han tilflukt i Ecuadors ambassade i London. Mens han var der, var han programleder for et TV-show på Russia Today, den russiske statens propagandakanal. I 2016 publiserte han e-poster stjålet fra Det demokratiske partiets nasjonale komité (DNC) av russiske hackere. Angivelig var dette et forsøk på å påvirke det amerikanske presidentvalget til fordel for den republikanske kandidaten, Donald Trump.
Amerikanske myndigheter har senere tiltalt en rekke agenter fra den russiske utenlandske etterretningstjenesten (GRU) for å ha innbrudd i DNCs servere. De påsto at hackeren Guccifer 2.0, som Assange mottok de stjålne e-postene fra, var en russisk agent. I 2019 henla den svenske påtalemyndigheten siktelsen mot Assange. Begrunnelsen var svekkede bevis (blant annet knyttet til at vitnenes erindringer ble svekket med tiden) på grunn av lang tid siden de relevante hendelsene i 2010.
Assanges bånd til russiske myndigheter, WikiLeaks’ promotering av konspirasjonsteorier (som for eksempel den såkalte «pizzagate»-konspirasjonen), manglende vilje til å holde tilbake informasjon som potensielt kan skade mennesker, samt uberettiget publisering av personsensitive opplysninger som ikke har offentlig interesse, er blant av de kontroversielle forholdene som er knyttet til Julian Assange. Han er ingen utvetydig forkjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet, selv om WikiLeaks har gitt betydelige bidrag for å informere offentligheten. Assanges aktiviteter i offentligheten har imidlertid alltid vært veldig lik journalistikk. Dermed kan rettsforfølgelse av Assange representere en kriminalisering av media og journalister generelt.
I 2019 ble Assange kastet ut fra Ecuadors ambassade i London. Han ble varetektsfengslet og dømt til ett års fengsel for brudd på kausjonsbestemmelsene. I 2019 og 2020 anklaget Trump-administrasjonen ham for spionasje etter Spionasjeloven fra 1917, for å ha bidratt til å stjele beskyttet materiale samt satt liv i fare ved publisering. Tiltalen som har en maksimal strafferamme på 175 års fengsel, var høyst uvanlig. Tidligere har loven blitt brukt mot myndighetspersoner som har avslørt eller stjålet gradert informasjon. Assange har aldri vært bundet av noen lojalitetsplikt til amerikanske myndigheter. Han er en journalist som publiserte det lekket materialet som han mottok fra varsleren og den tidligere amerikanske etterretningsanalytikeren Chelsea Manning.
Assange ble også siktet for å ha bidratt til et forsøk på å hacke amerikanske myndigheters datasystemer, men ikke for noen forbrytelser knyttet til valget i 2016. USA ba om utlevering av Assange, men anmodningen ble avvist av en britisk dommer tidlig i 2021 på grunn av Assanges helseproblemer. USA har anket avgjørelsen, og det er forventet en avgjørelse i britisk høyesterett i oktober.
- Den norske Helsingforskomité mener britisk rett bør vurdere tiltalen ut fra internasjonale standarder for pressefrihet, blant annet EMKs artikkel 10, og dermed avslå utleveringsbegjæringen.
- Den norske Helsingforskomité ber amerikanske justismyndigheter om å frafalle anklagene mot Julian Assange etter spionasjeloven. Tiltalen kan skape en farlig presedens som åpner for rettsforfølgelse av redaktører og journalister som publiserer lekket materiale, inkludert gradert informasjon, som kan være viktig for offentligheten.
Publisering av lekket materiale er normal og viktig journalistisk praksis dersom det gjøres i allmennhetens interesse. Tiltalen mot Assange tar imidlertid ikke hensyn til dette og åpner følgelig for rettsforfølgelse av journalister. Det er en trussel mot pressefriheten i USA og resten av verden.
Oppdatering:
En britisk ankedomstol besluttet i desember 2021 at Assange kan utleveres. Han har nå anket saken til britisk høyesterett.
Kontakt oss:
Employee