Usbekistan

Usbekistan er mest kjent for sine antikke byer, storslåtte moskeer og mausoleer, men er også blant verdens største gull- og bomullsprodusenter. Landet gjennomførte i 2018 flere reformer men er fortsatt preget av sosiale og økonomiske utfordringer.

Landet er også et av verdens mest undertrykkende land. Tusener av politiske fanger lider under elendige soningsforhold. Menneskerettighetsaktivister, opposisjonelle og religiøse grupper undertrykkes rutinemessig. Landets LHBTI-personer diskrimineres grovt. 

Usbekistan i dag

Fra Usbekistans uavhengighet og frem til sin død i 2016 styrte president Islam Karimov landet med jernhånd. Under hans styre ble all politisk opposisjon brutalt knust og tusener av politiske fanger fylte landets fengsler. Sikkerhetstjenesten kontrollerte alle aspekter av livet mens utbredt tortur og tvangsarbeid hang som en konstant skygge over landet. Rundt årtusenskiftet rystet islamistisk terror Usbekistan, noe myndighetene utnyttet politisk til å stramme grepet rundt befolkningen ytterligere.

I 2005 åpnet politistyrker ild mot demonstranter i Andizjan og drepte minst 187. Antakelig er det reelle tallet på omkomne langt høyere. Etter massakren i Andizjan isolerte Usbekistan seg politisk fra omverdenen og de fleste internasjonale organisasjoner var ikke lenger velkomne i landet. Da Islam Karimov døde i 2016, ble daværende statsminister Sjavkhat Mirzijojev landets andre president. Mens Mirzijojev har sittet ved makten har Usbekistan åpnet seg mot omverdenen og løslatt en rekke politiske fanger. Enkelte internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har også sluppet inn i landet.

Helsingforskomiteen og Usbekistan

Den norske Helsingforskomités arbeid i Usbekistan består i stor grad av overvåkning av menneskerettighetssituasjonen, internasjonalt påvirkningsarbeid og støtte til lokale menneskerettighetsorganisasjoner og sivilsamfunn. Usbekistan har tusenvis av politiske fanger og vi arbeider aktivt for at disse skal løslates. Ett eksempel er den fengslede journalisten Sergej Naumov som slapp ut av fengsel etter en kampanje ledet av Helsingforskomiteen og våre partnere i NGO-nettverket Civic Solidarity Platform.

Å styrke lokalt sivilsamfunn er en annen av Helsingforskomiteens prioriteter, noe vi også gjør ved kapasitetsbygging – ved stortingsvalgene i 2013 og 2017 inviterte vi blant andre usbekiske aktivister til Norge som valgobservatører. Vi arbeider også for å ivareta rettighetene til usbekiske borgere i utlandet. I 2014 engasjerte vi oss i sakene til seks usbekiske asylsøkere som alle var idømt lange fengselsstraffer i hjemlandet på oppkonstruerte siktelser.  

NHC gjorde sitt første offisielle besøk i Usbekistan i 2018. Les mer om dette her.

Historie

Usbekistans velstående byer og gunstige plassering langs Silkeveien har historisk gjort landet til et yndet mål for fremmede okkupasjonsmakter. Territoriet som i dag er Usbekistan har vært underlagt alt fra det persiske kongedømmet til det russiske imperiet.

Etter revolusjonen i 1917 erklærte bolsjevikene sovjetisk styre over Usbekistan, samtidig som usbekiske nasjonalister opprettet en selvstendig republikk. Den selvstendige republikkens liv var imidlertid kortvarig da sovjetmakten raskt knuste all motstand og i 1924 ble Usbekistan en egen sovjetrepublikk. I løpet av sovjettiden opplevde Usbekistan to tilfeller av etnisk uro: i 1969 brøt det ut opptøyer mellom etniske usbekere og russere mens det i 1989 oppsto en etnisk konflikt mellom mesjketiske tyrkere og usbekere. Da Sovjetunionen raknet ble leder for det usbekiske kommunistpartiet, Islam Karimov, landets president. 

Tidslinje

• 500 f.Kr.: Underlagt det persiske kongedømmet 
• 329-327 F.Kr.: Området erobres av Aleksander den Store 
• 1300-1400: Underlagt mongolene 
• 1876: Området innlemmes i det russiske imperiet 
• 1818-1819: Usbekiske nasjonalister oppretter en selvstendig republikk som knuses av sovjetmakten 
• 1924: Den usbekiske sovjetrepublikk opprettes 
• 1991: Uavhengighet fra Sovjetunionen 
• 2016: Usbekistan får sin andre president