Hva vet folk om det å være kven?
– Det er ekstremt varierende hva folk vet. Kvenene har jo en sterk geografisk tilknytning, så det er ikke så rart at kunnskapen er litt dårligere sørpå. Men selv her kjenner ikke folk til grunnleggende fakta om folkegruppen. Det kan selvfølgelig også skyldes at de er redd for å trå feil, at de rett og slett ikke har de rette ordene for å prate om det. Noen tror kvener og samer er det samme.
Ja, den sammenblandingen kan nok være litt utfordrende?
– Det kan den. Samer har tydeligere identitetsmarkører enn kvener. Hvis man både er same og kven, for det kan man fint være, er det derfor fort gjort at man velger bort den mest anonyme, visuelt sett. Vi jobber for at folk ikke skal føle at de må velge mellom å kalle seg kven eller same. Her merker vi stor forskjell mellom generasjonene. De gamle synes ofte det kan være vanskelig å finne ut at man har en ny tilhørighet som man ikke visste om, eller å ha to forskjellige identiteter. De unge er betydelig mindre opptatt av dette. Hvorfor skal man ikke kunne være både same og kven samtidig? Og ikke minst norsk! Ei som kaller seg både same og kven ble skjelt ut så voldsomt på et NRK Säpmi-innlegg at de til slutt måtte stenge kommentarfeltet.
Når fant du ut at du var kven?
–Det er ikke så lenge siden. Familien vår visste vel at vi var kvenske, men de følte at vi hørte mer hjemme i Finland. Det tok også litt tid å innse at jeg var noe jeg ikke trodde jeg var. Familiemedlemmene har vært åpne om det, men heller ikke frontet det. Da jeg først fikk snusen på det, var det ingen vei tilbake! Etter litt research viste det seg at 6/8 oldeforeldre ikke hadde norsk som morsmål. Dessverre har dette språket gått tapt allerede i neste ledd, med mine onkler og tanter og foreldre – ingen av dem snakker noe annet enn norsk. Og da melder jo raskt spørsmålet seg: kan man være kven uten å prate kvensk?
Ja, kan man være kven uten å prate kvensk?
–Klart man kan. Selv om språket ikke snakkes av så mange, så finnes folket. Og jeg håper og tror at det kvenske språket skal få en oppblomstring. Myndighetene må ta tak, og prioritere morsmålsundervisning samt opplæring i kvensk i høyere utdanning. Vi får veldig lite omtale i nasjonale medier. Men så sender plutselig statsministeren en videohilsen på kvenfolkets dag, og da eksploderer det. Slik små ting kan gjøre en stor forskjell for folks kunnskap om kvener. NRK har også en satsning, NRK Kvääni, med veldig flinke folk som gjør nyheter på kvensk.
Hvordan ser du på fremtiden?
– På en side er jeg fylt av optimisme. Det er en del gode bevegelser. Men det er også en del utfordringer. Vi har lovfestet språkopplæring, men mange tolker dette som at finsk duger like godt. Kvenske barn ønsker å lære kvensk, og når finsklæreren ikke engang markerer kvenfolkets dag, blir de lei seg. For kvener er det ikke bare fornorsking, men også forfinsking. Det ugyldiggjør hele vår historie, vår kultur, vårt språk.
Vi har også en jobb å gjøre for å bekjempe negative holdninger. Studier viser at kvener og samer blir mer mobbet. Kommentarer på Facebook som «Kven er ikke ekte – dere har funnet det opp» eller «Hvorfor ser kvenske folk asiatiske ut?» er direkte ignorante.
Kontakt oss
Employee