– Jeg sa gjerne at jeg var fra Iran – for å unngå vanskeligheter. Det hender fortsatt at jeg holder identiteten min skjult, i visse tilfeller, men vi er mer akseptert i dag enn vi var før.
Natalina opplever at hennes egen gruppe i stor grad oppfattes med negative holdninger i det norske samfunnet. Både fra myndighetenes side og fra samfunnet for øvrig.
På hvilken måte kommer disse negative holdningene til uttrykk?
– Jeg har opplevd diskriminerende prat mange ganger, fra fremmede, butikkpersonale og i barnevernet. Jeg og familien blir ofte fotfulgt av butikkpersonale eller sikkerhetsvakter når vi går inn i en butikk eller på et kjøpesenter.
Èn gang opplevde jeg å bli politianmeldt for å ha spist en sjokolade før jeg kom frem til disken for å betale for den, selv om jeg forklarte at jeg hadde diabetes og hadde fått føling. Det er klart det er forskjellsbehandling.
Men dette gjelder myndigheter og offentlige institusjoner også?
– Ja, vi har eksempelvis hadde mye trøbbel med barnevernet. Vi er redde for dem. Barnevernet forstår oss ikke, og de feilinformerer barna. Det er fortsatt det største problemet vårt i dag.
Dere har også et eget senter på Ryen?
– Ja, senteret på Ryen betyr mye for oss. Det er et viktig samlingsted som blir mye brukt. Her kan vi stå sammen og bruke vårt eget språk.
Vi er som dere, bare litt mer høylytte og med en litt annen kultur.
Natalina er svært engasjert i spørsmål knyttet til Rom. Men ikke tilknyttet noen organisasjon eller parti. Hun holder foredrag og er involvert i et prosjekt med å dokumentere historien til Rom i Norge (samarbeid med Holocaust senteret). Hun har selv holdt opptil flere foredrag for politiet.
Kontakt oss
Employee