* DENNE KRONIKKEN BLE FØRST PUBLISERT I DAGBLADET
På få år har befolkningen i Ukraina opplevd svært dramatiske tider: Revolusjon, russisk annektering av Krim-halvøya, 10.000 drepte i kamper og over 1,5 million internt fordrevne fra utbryterområder i Øst-Ukraina.
Men tragiske situasjoner bidrar ikke nødvendigvis til mer modenhet og ansvar i politikken. President- og parlamentsvalgene i 2019 vil bli mer preget av populisme og teatralske effekter enn noensinne, frykter valgekspertene. I likhet med komikeren Beppe Grillo i den populistiske Femstjernersbevegelsen i Italia, lovet den ukrainske tv-stjernen Volodymyr Zelenskij under årets nyttårs-TV-sending å slå ned på korrupsjon. Ukraina er ikke skånet fra den populistiske bølgen som feier over Europa.
De kommende valgene i Ukraina er viktige milepæler som er ventet å befeste Ukrainas europeiske ambisjoner. Folkeviljen er imidlertid tvunget til å komme til uttrykk under svært ugunstige forhold.
Krigståka henger tykk over åkrene i Øst-Ukraina og over ukrainernes sinn. Tradisjonelt viser «krigståke» til usikkerhet i egne og motstanderens evner og hensikt, og desorientering under militæroperasjoner. I Ukrainas tilfelle er det også vanskelig å se forskjellen på venn og fiende, nabo og separatist, hjemvendt soldat og voldelig nasjonalist. Det er kort og godt en tåke av krig.
Rett før jul arrangerte Helsingforskomiteen et årlig seminar, kalt «Anna Politkovskaya-seminaret», med fokus på journalistikk i krigsområder og ikke-anerkjente territorier.
En av gjestene var den ukrainske journalisten Olga Reshetilova, som etterforsker forbrytelser begått av den ukrainske hæren, inkludert mot egne soldater. På en veldig personlig måte beskrev hun befolkningen som så mentalt utslitt av daglige krigsmeldinger og fake news at den moralske smerteterskelen synker, alt blir enten uskarpt eller helt svart-hvitt.
Det er nok ingen overdrivelse å si at krigståka og militariseringen av samfunnet er den største faren for Ukrainas europeiske framtid, og den enkleste inngang til manipulasjon.
Få i Ukraina tviler på at Russland vil sette handling bak viljen til å påvirke det politiske klimaet i forkant av valgene. Når man klarte å gjøre det i den amerikanske valgkampen, skulle det nesten bare mangle at russerne lykkes rett over grensen i Ukraina. Blant alternativene som omfatter militær opptrapping i Øst-Ukraina og Azovhavet, informasjonskrig, cyberangrep og påvirkning på sosiale media, er det klart at de siste er både enklere og billigere.
I den ukrainske krigståka blir de som kritiserer systemet, selv utpekt som fiender, Kremls agenter som undergraver tilliten til staten eller tilliten til hæren.
Olga Shamshur Flydal
Russiske medier omtaler Ukraina som et ikke-land, en mislykket stat med nasjonalistiske eliter og korrupte sikkerhetstjenester. Uheldigvis gjør ukrainske politikere mye av diskrediteringsjobben selv ved å ikke ta ordentlige oppgjør med korrupsjon. Dårlige resultater i kampen mot korrupsjon er den største svakheten i president Petro Porosjenkos valgkampanje. Det er likevel forventet at han vil stille til gjenvalg.
Flere meningsmålinger peker på en annen politisk veteran, Julia Timosjenko, som den mest sannsynlige utfordreren i andre runde. Men tross lang fartstid og erfaringen som tidligere statsminister, ligger Timochenko paradoksalt nok dårligere an enn en komiker.
Nykommeren og komikeren Zelenskij har nemlig solid erfaring i å være Ukrainas president – en rolle han lenge spilte i en populær TV-serie. Zelenskij har derfor fordelen av å være både folkekjær og kjent. Når andre kandidater i tillegg er landets største popstjerne Svjatoslav Vakartsjuk og en «ukrainsk Macron»; tidligere fransk statsborger og korrupsjonsjeger-guvernør Mishel Teresjtsjenko, blir det ikke mangel på spenning i forkant av presidentvalget i mars.
Midt oppe i dette politiske spetakkelet, er Olga Reshetilova og hennes kollegers profesjonalisme og mot slående. I den ukrainske krigståka blir de som kritiserer systemet, selv utpekt som fiender, Kremls agenter som undergraver tilliten til staten eller tilliten til hæren.
Ifølge en koalisjon for beskyttelse av aktivister i Ukraina, har det vært over femti grove angrep i 2018, inkludert flere drap. Et positivt tegn er at drapene vekker avsky i brede lag av det ukrainske samfunnet. Syredrapet på aktivisten Kateryna Gandzjuk i Kherson, satte i gang en protestbevegelse med demonstrasjoner i mange ukrainske byer.
Lokale myndigheter var raskt ute og siktet en mann for aktivistdrapet. Journalister satt i gang egen etterforskning som raskt beviste at den anklagede hadde et ubestridelig, vanntett alibi. Mannen måtte løslates, og snikmorderen viste seg å være en krigsveteran. Politiet sier de vet hvem som bestilte drapet, men at de ikke vil offentliggjøre informasjonen. Også her er trolig korrupsjon i kjernen av hendelsene.
Krigståka blir stadig tettere, og viktige diskusjoner om forbindelsen mellom frivillige bataljoner og nasjonalistbevegelsen, blir enda vanskeligere for samfunnet å ta. For ikke å snakke om alle krigsveteranene som står i fare for å havne i kriminelle miljøer. Krigståka kan ikke fortsette å hindre at disse debattene tas i Ukraina.
Valget i mars er en test på om Ukraina mener alvor med sine europeiske ambisjoner, eller om det er korrupsjonen og krigståka som skal få definere Ukrainas framtid.