Påsken er høytid for krim-lesning. Vi nordmenn har vokst opp med detektiver på evig leting etter den morderiske butler i landlige herskapshus. Men finnes det gode påskemysterier helt uten Miss Maple, Hercule Poirot og Horst Tappert som kan fortelle oss noe nytt om Europa? Svaret er «Da». Her er våre rådgiveres anbefalinger til noen gode, og litt annerledes krimbøker, for påskekosen.
Trenger du tips til noe annet å gjøre i påsken? Sjekk ut vår påskequiz her
Aages krim-anbefaling fra virkeligheten
Moneyland av Oliver Bullough
Samtidig som Aage Borchgrevink har lang bakgrunn som seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, har han også hatt et annet liv med litteratur: Han utdannet seg som litteraturviter i 1997, er i dag forfatter, og har frilanset som kritiker i avisene siden den gang.
– Fordi jeg var så heldig å vokse opp før mobiltelefonen, leste jeg mye som ung og har fremdeles et intenst forhold til bøker. Gutenberg laget en bra teknologi!
Om Moneyland forteller Aage:
– Det er forbrytere som raner en bank, og så er det forbrytere som raner hele land. Dette er en krim fra virkeligheten som beskriver hvordan korrupte politikere og byråkrater i Afrika, Øst-Europa og Asia plyndrer sine befolkninger. Vestlige land er villige helere som åpner økonomiene sine for stjålne penger og dermed er medskyldige i klodens største tyveri. Oliver Bullough kombinerer økonomens og historikerens ørneperspektiv med journalistens nese for gode historier.
Ivars «Krim» og påskehorror for lingvister
The Spectre of Alexander Wolf av Gaito Gaidzanov
Ivar Dale er seniorrådgiver,
lesehest og bokorm, som godt kan lese opp mot 80 bøker i året. Han har bakgrunn fra arbeid med Russland og Kaukasus. Alle kjenner storhetene i russisk litteratur, men hva med litt ossetisk?
Gaito Gaidzanovs «The Spectre of Alexander Wolf» («Prizrak Aleksandra Volfa») fra 1947 finner sted i grenseland mellom Krim og Kaukasus under den russiske borgerkrigen hvor hovedpersonen skyter og dreper en ung bolsjevik, før han selv flykter til Frankrike. Flere år senere treffer han den døde igjen på en café i Paris – høyst levende, og under en annen identitet. I likhet med sin romanfigur, flyktet Gadzanov fra Russland på 1920-tallet.
– Hos oss nevnes dessverre Nord-Ossetia i dag oftest i forbindelse med tragedien i Beslan (2004), mens Tskhinvali på den andre siden av kaukasusfjellene helst nevnes i forbindelse med den russiske okkupasjonen av områder i Georgia. Ossetisk er for øvrig et av få språk utenom norsk som bruker verdens beste bokstav, Æ, opplyser Ivar.
Dette er en påskekrim fullstendig uten like, som omhandler en lingvist på vei fra Budapest til en konferanse i Helsinki
Ivar Dale
Metropole av Ferenc Karinthy
En annen bok Ivar vil trekke frem er fra et høyst nyhetsaktuelt land litt nærmere.
– Utviklingen i Ungarn har blitt en bekymring ikke bare for ungarerne selv, men for demokratisk anlagte mennesker i hele Europa. En av de høyest respekterte ungarske forfattere var Frigyes Karinthy (1887-1938), en intellektuell som skrev et par bisarre sci-fi romaner på 1920-tallet pluss en svært lesverdig dagbok om sin egen hjerneoperasjon.
Frigyes sønn, den mindre kjente Ferenc Karinthy, utga i 1970 romanen «Metropole» som er den andre boka Ivar vil anbefale.
– Dette er en påskekrim fullstendig uten like, som omhandler en lingvist på vei fra Budapest til en konferanse i Helsinki, men som i stedet lander i en by hvor innbyggernes språk ikke har noen relasjon til kjente språkgrupper, og hvor det er umulig å gjøre seg forstått. Dager blir til år, mens fortelleren ikke makter å komme seg bort der ifra. Her finnes intet mord, men like fullt – påskehorror for lingvister.
Csillas anbefaling fra Draculas hjemland
The Historianav Elizabeth Kostova
Csilla Czimbalmos, er seniorrådgiver med fokus på Øst-Europa. Hun kommer selv fra Romania og har bodd og studert der den rumenske og ungarske kulturen møtes i Transilvania. Det er derfor ikke helt tilfeldig at hun nettopp anbefaler en bok fra både hun og Draculas eget hjemland.
– For en som er oppvokst i Transilvania, er det alltid morsomt for meg å lese bøker som handler om kjente områder og kjente personligheter selv om det ikke alltid er alt som stemmer. The Historian er kanskje ikke den absolutt beste historiske fiksjonen, men om du er glad i bøker om Dracula og har sans for historiske detaljer så er denne boken ganske underholdende, sier Csilla.
Du kan tenke deg greven Dracula som en historiker med evig liv som setter spor etter seg over store deler av Øst-Europa. Boken tar deg med på en reise fra Amsterdam til Budapest, til Istanbul, til Romania og Bulgaria i et forsøk på å finne ut om greven Dracula fortsatt er i live.
Du kan tenke deg greven Dracula som en historiker med evig liv som setter spor etter seg over store deler av Øst-Europa
Csilla Czimbalmos
Marius anbefaler politisk non-fiction
Dark Shadows – Inside the Secret World of Kazakhstan av Joanna Lillis
– Med ingredienser som politiske drap, brannbombing av en avisredaksjon, en massakre, hemmelige tjenester, ufattelige summer stjålet og gjemt vekk, og mye mer kan deler av Joanna Lillis’ bok Kasakhstan leses nærmest som en politisk spenningsroman, sier Marius Fossum, som er Helsingforskomiteens representant i Sentral-Asia, om sin anbefaling.
Hendelsene som gjengis er også hentet fra virkeligheten og har medført tragiske konsekvenser for de mange som er blitt ofre for Kasakhstans politiske virkelighet hvor storstilt korrupsjon og rutinemessige menneskerettsbrudd er betydelige bestanddeler.
– I tillegg til Kasakhstans indre politiske liv tar boken for seg tradisjon, kultur og historie, og gir også en stemme til landets vanlige innbyggere, fortsetter Marius.
Joanna Lillis er en erfaren journalist og har bodd i landet siden 2005 – få vestlige kjenner Kasakhstan bedre enn henne.
Med Dark Shadows har hun klart å tegne et godt og dekkende bilde av et svært komplekst land de færreste nordmenn har god kjennskap til
Marius Fossum
En anmelder omtalte også Dark Shadows som den første seriøse engelskspråklige boken om Kasakhstan skrevet for allmennheten.
– Med Dark Shadows har hun klart å tegne et godt og dekkende bilde av et svært komplekst land de færreste nordmenn har god kjennskap til.
Emils soleklare påskeråd
Erdoğan – Tyrkias nye sultan av Nilas Johnsen
Emil André Erstad er Helsingforskomiteens nyeste tilskudd, og begynte som kommunikasjonssjef i januar. Hvert år leser han en rekke bøker og er også forfatter og spaltist selv. Han har en helt spesiell interesse for Tyrkia noe som gjenspeiles i anbefalingen hans:
– Helt siden jeg satte føttene mine i Istanbul for flere år siden har jeg vært trollbundet av Tyrkia, så når en dyktig norsk journalist skulle skrive om landet og presidenten der måtte jeg bare lese boka, sier Emil.
Om boken forteller Emil:
– VG-journalisten Nilas Johnsen har skrevet en så spennende bok om den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan at du kan legge all annen påskekrim til side.
Nilas Johnsen har skrevet en så spennende bok om den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan at du kan legge all annen påskekrim til side.
Emil André Erstad
Hovedfordelingen i boken følger livet til Erdoğan fra vugge til presidentpalass. Det er en så fascinerende og innholdsrik reise at bare de viktigste og mest definerende hendelsene får plass i boka. Oppveksten i Kasimpasa-bydelen i Istanbul, tiden som borgermester og det evinnelige jaget etter mer makt.
– Mitt råd er klokkeklart: Finn fram til den beste plassen i solveggen, hell litt solbærtoddy i koppen, skrell en appelsin og les Erdoğan – Tyrkias nye sultan.
Kontakt
Employee