Hovedpunkter om situasjonen før COP29 i Aserbajdsjan:
1. Det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan noen aserbajdsjanske uavhengige grupper eller kritiske journalister åpent kunne kritisere regjeringens klimapolitikk og kreve handling på Aserbajdsjans forpliktelser under Parisavtalen fra 2015. Aserbajdsjanske myndigheters flere tiår lange mønster av gjengjeldelse mot kritikere forhindrer robust klimaaktivisme i landet.
2. Respekt for ytringsfrihet, fredelige forsamlinger og foreninger, og det å tillate kritiske røster og fri flyt av informasjon bør være et kjernekrav for å være vertskap for arrangementer som COP.
3. De siste fem årene har det vært forbudt å holde fredelige markeringer i det sentrale Baku. Et slikt generelt og direkte forbud forhindrer demonstranter fra å uttrykke sine synspunkter på et synlig, offentlig sted, og bidrar effektivt til å kriminalisere fredelig forsamling. Siste sanksjonerte demonstrasjon i Aserbajdsjan var i januar 2019. Det er ingen sannsynlighet for at regjeringen gjenoppretter denne retten for lokale grupper under COP29-arrangementene.
4. Regjeringens angrep mot sine kritikere har spesielt intensivert de siste to årene. Blant metodene regjeringen bruker er arrestasjoner og rettsforfølgelser samt vilkårlig håndhevelse av svært restriktive lover som regulerer ikke-statlige organisasjoner (NGOer). Dette systemet utelukker effektivt uavhengige aktivister og media fra lovlige måter å utføre arbeidet sitt, og presser dem dermed til å operere på utsiden av loven, hvilken igjen gjør dem til mål for strafforfølgelse. Det er i praksis ikke mulig for uavhengige organisasjoner å få en lovlig registrering som NGO.
5. Myndighetene begrenser også muligheten for uavhengige frivillige organisasjoner til å få tilgang til finansiering eller operere lovlig, og anvender vilkårlige bestemmelser som gjør organisasjonene ute av stand til å motta utenlandsk finansiering og tilskudd på deres eller organisasjonens bankkontoer. Dermed blir den eneste måten er å åpne kontoer i utlandet for å bringe penger inn i landet. Mange av dem som ble mål i den siste arrestasjonsbølgen jobber for uavhengige initiativer og medier hvis ledere følte at de ikke hadde noe annet valg enn å operere, som uregistrerte enheter, i utkanten av loven med stor personlig risiko. Mange av de arresterte står overfor kriminelle smugleranklager knyttet til å bringe penger inn i landet og samarbeide om å gjøre det i tre store saker som involverer medier: Toplum TV, Abzas Media og Kanal13. Dusinvis av andre medlemmer av sivilsamfunnet har fått forbud mot å forlate landet og er under det effektive reiseforbud, blant dem den kjente journalisten Khadija Ismayilova og Gubad Ibadoghlu, en ledende sivilsamfunnsaktivist og akademiker.
6. I april sendte aserbajdsjanske myndigheter en klar advarsel til aktivister som kunne tenkes å engasjere seg i klimaaktivisme. Politiet i Baku arresterte en kjent menneskerettighetsforsvarer og langvarig partner av NHC, Anar Mammadli, to måneder etter at han var med å grunnlegge Climate of Justice Initiative med et mål om å arbeide for sivile og politiske rettigheter, samt miljørettferdighet i Aserbajdsjan, i forkant av COP29. Han venter på rettssak med smuglingsanklager mot seg og risikerer opptil åtte års fengsel hvis han blir dømt.
7. Rettighetsorganisasjonen ILGA Europe har i flere år rangert situasjonen for lhbtiq-personer som den verste i regionen. Menneskerettighetsaktivistene fra dette miljøet rammes naturligvis på samme vis som sivilsamfunnet for øvrig. I tillegg ser vi at myndighetene har vilje og evne til å forfølge lhbt-personer i forholdsvis stor skala utenfor aktivistkretser. Både i 2017 og 2019 så vi det vi mener er koordinerte irregulære arrestasjoner av et stort antall fra miljøet, med bruk av tortur, tvungen medisinsk testing og trusler. Se også saken fra Menneskerettighetsdomstolen. Den første runden skjedde rett etter tilsvarende situasjon i Tsjetsjenia og hadde store likheter. I 2019 var hovedmålet transkvinner og sexarbeidere. Lignende aksjoner av mindre skala finner sted ved ujevne mellomrom. Sivilsamfunn med nær tilknytning til miljøet er de med best forutsetninger for å følge opp i slike situasjoner, og det er derfor Helsingforskomiteen jobber med de få som er igjen i landet eller jobber fra eksil, og er med på koordinering av dette arbeidet internasjonalt.
Spesifikke saker Norge bør ta opp under COP29 i Aserbajdsjan
Såkalte «økologifanger» etter miljødemonstrasjonen i landsbyen Soyudlu:
I juni 2023, i den vestlige Aserbajdsjan-landsbyen Soyudlu, aksjonerte politiet mot en fredelig demonstrasjon mot planene om en kunstig innsjø for avfall fra en gullgruve i nærheten. Politiet brukte tåregass, fysisk vold og tortur mot demonstranter, og skadet og arresterte dusinvis. I flere måneder begrenset politiet tilgangen til og fra landsbyen og holdt landsbyen incommunicado. Journalister som prøvde å komme inn i landsbyen for å intervjue landsbyboerne, ble effektivt forhindret og trakassert. Minst 5 landsbyboere som offentlig protesterte mot den økologiske ødeleggelsen av landsbyen deres, ble arrestert etter falske narkotika-anklager, noe som er en utbredt anklage som myndighetene ofte kommer med mot sine mange kritikere. En domstol sendte også en tidligere parlamentariker, Nazim Baydamirli, i varetekt for falske anklager om utpressing etter at han kritiserte politiets vold mot demonstrantene og proregjeringsmedier. Han ble også anklaget for å koordinere protestene. Alle de arresterte er i varetekt nå. En av dem, Joshgun Musayev, som hadde utarbeidet og publisert plakatene og slagordene for demonstrantene, ble dømt til fem år for falske narkotika-anklager i august 2024.
Saken viser tydelig hvordan regjeringen går etter personer som tar opp alvorlige miljøspørsmål av offentlig interesse. Mer oppmerksomhet rundt disse sakene med fengslede landsbyboere og det tidligere parlamentsmedlemmet i forkant og gjennom hele COP29, kan bidra til at de blir løslatt. Les sakene i The Institute for War & Peace Reporting og i Eurasianet.
Det er minst 35 representanter for sivilsamfunnet, inkludert menneskerettighetsforkjempere, politiske aktivister og journalister som sitter fengslet av politiske motiver. De fleste av dem har vært fengslet siden november 2023, blant dem minst 11 uavhengige journalister, som står overfor siktelser for smugling, svindel, forfalskning av valuta eller besittelse av narkotika. Mange andre møter trakassering, eller er under kriminell etterforskning, får reiseforbud eller har flyktet. Flere av disse fangene opplever akutte helseproblemer i mangel av tilstrekkelig helsehjelp. De bør umiddelbart løslates og gis nødvendig medisinsk behandling. Noen av disse er:
- Alasgar Mammadli, medieekspert
- Aziz Orujov, direktør for Kanal13
- Anar Mammadli, leder for Election Monitoring Center
- Ruslan Izzatli, medlem av 3rd Republic Platform
Tre unge kvinnelige journalister sitter i varetekt. Disse kvinnelige journalistene representerer Abzas Media, et uavhengig medieutsalg som dekker Aserbajdsjan og som er kjent for å publisere undersøkelser av korrupsjon begått av høytstående tjenestemenn. De har vært varetektsfengslet siden januar i fjor, siktet for smugling. Disse er:
- Sevinj Vagifgizi
- Nargiz Absalamova
- Elnara Gasimova
Anbefalinger fra Helsingforskomiteen
- Norske regjeringsrepresentanter som deltar på COP29 i Aserbajdsjan må levere et klart budskap om at en ambisiøs klimapolitikk forutsetter en meningsfull deltakelse fra uavhengige stemmer. De bør insistere på å gjøre enhver fremtidig partnerskapsavtale betinget av løslatelse av alle politiske fanger og en forbedring av menneskerettighetssituasjonen i landet. Norge bør også slutte seg til initiativene som krever sanksjoner mot aserbajdsjanske tjenestemenn som har begått alvorlige menneskerettighetsbrudd ved å vilkårlig arrestere kritikerne.
- Aserbajdsjanske myndigheter bør bes om umiddelbart og betingelsesløst å løslate de de som er fengslet på politisk grunnlag, og avstå fra videre trakassering av dem, og de norske og andre landene som deltar på klimakonferansen bør understreke viktigheten av et aktivt og uavhengig sivilsamfunn for å realisere klimatiltak. De bør understreke at alle enkeltpersoner og grupper bør stå fritt til å etterlyse og granske klimatiltak før, under og etter konferansen. Aserbajdsjanske aktivister og grupperinger bør sikres et trygt rom for meningsutveksling under konferansen.
- Siden Aserbajdsjan er kjent for hevnaksjoner mot de som kritiserte regjeringen under og etter større hendelser i landet, bør norske myndigheter/ambassaden følge tett med i etterkant av COP29, og gripe inn ved eventuelle slike hendelser. Norge bør også, for å vesentlig bidra til sikkerheten til aktivister, utstede Schengen-visum på anmodning i tilfelle aktivisten må forlate land.
- I sine samtaler med de aserbajdsjanske embetsmennene på høyt nivå, bør den norske delegasjonen oppfordre dem til å gjennomføre konkrete, målbare, strukturelle reformer, som å endre sine lover som regulerer frivillige organisasjoner og media, som en del av Venezia-kommisjonens anbefalinger. De bør oppheve unødige restriksjoner mot sivilsamfunnet ved å endre lover knyttet til registrering og finansiering av ikke-statlige grupper og medier, og bringe dem i samsvar med internasjonale standarder og anbefalinger utstedt av Europarådets Venezia-kommisjon.
Les også:
Azerbaijan’s climate leadership challenge: What’s at stake at COP29 and beyond
COP campaign