Ungarn
- Styreform: Republikk
- Hovedstad: Budapest
- Innbyggere: 10 millioner
- Religion: Kristendom
- Språk: Ungarsk
- Beliggenhet: Sentral-Europa
- Demokrati-indeks: Fritt, 72/100
Ungarn er ikke en typisk reisedestinasjon for badeferier, likevel står badekulturen sterkt! Landet er kjent for sine mange bad, varme kilder og lange strender langs Balatonsjøen. Hovedstaden Budapest har blitt et populært reisemål, og elven Donau deler byen i to. Buda er den eldste bydelen, med smale gater og smug i tillegg til en rekke arkitektoniske perler. På andre siden av elven ligger Pest, den mer moderne bydelen. Her preges bybildet av brede gater og avenyer. Ti broer binder sammen de to bydelene.
Donaus deling av Budapest fungerer på mange måter som et bilde på Ungarn: landet ligger strategisk plassert midt i mellom øst og vest. Etter andre verdenskrig ble Ungarn en del av den sovjetiske interessesfæren, og planøkonomi og kommunistisk ettpartisystem ble innført. Nærheten til vesten, kombinert med ønsket om politisk frihet, førte til at overgangen til demokrati og markedsøkonomi på starten av 90-tallet gikk relativt smertefritt. Året 2010 markerte derimot en ny tidsperiode i landets historie. Ungarns demokratiske institusjoner har de siste årene blitt systematisk uthulet. Sosiale ulikheter øker i takt med at det autoritære regimet strammer grepet.
Ungarn i dag
Fidesz-partiet tok over makten i 2010, og det var ingen tvil om at de sto overfor en vanskelig oppgave. Ungarn hadde store utfordringer knyttet til stagnasjon i økonomien, korrupsjon og høy statsgjeld. Samtidig fikk det ekstreme nasjonalistiske partiet Jobbik stadig mer oppslutning. Befolkningen håpet at det kristne-konservative Fidesz-partiet, med Viktor Orbán i spissen, skulle ta et fredelig oppgjør med fortiden, for så å åpne opp for fremtiden.
Men Orbán ledet landet i stikk motsatt retning. Forhastede endringer av grunnloven svekket maktbalansen, og en rekke lovendringer og innstramninger gir regjeringspartiet nærmest ubegrenset kontroll over landet. I løpet av årene har Fidesz beveget seg lenger ut mot høyre enn det Jobbik noen sinne har vært. Utfordringer knytter seg til et politisert rettsapparat, regjeringens stadige innflytelse over valg, begrenset pressefrihet og sensur, stadig innskrenking av sivilsamfunnet, økt intoleranse i tillegg til diskriminering av etniske og seksuelle minoriteter.
Helsingforskomiteen og Ungarn
Den norske Helsingforskomité har et langvarig engasjement i Ungarn, hovedsakelig gjennom overvåking av menneskerettighetssituasjonen og demokratiutviklingen. Overgangen fra kommunisme til demokrati til autokrati har ikke bare satt preg på Ungarn: nabolandene i området blir også påvirket. Helsingforskomiteen ser på sammenhengen i utviklingene i Sentral- og Øst-Europa og samarbeider med en rekke søsterorganisasjoner. Vi støtter dem som kjemper i mot den stadige uthulingen av demokratiske institusjoner. Målet er å styrke demokratiet og bidra til en bevisstgjøring om at menneskerettigheter angår oss alle.
Les mer om hvordan vi styrker sivilsamfunnet og demokratiet her.
Historie
Området som i dag utgjør Ungarn ble i 896 erobret av madjarene, som siden ble landets dominerende folkegruppe. Rundt år 1000 samlet madjarene seg til et rike og ble kristnet under Stefan I, og det er fra dette tidspunktet Ungarns historie begynner. På 1300-1400-tallet hadde Ungarn sin storhetstid. De neste århundrene ble derimot preget av stadige kriger og kamper mot tyrkerne fra det osmanske riket. Store deler av landet ble erobret av osmanerne. Siden ble Ungarn en del av det habsburgske riket, og fra 1867 var Ungarn en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.
Frem til første verdenskrig opplevde landet et kraftig oppsving med liberale lover og innvandring fra flere Europeiske land. Enden på første verdenskrig endte også med oppløsningen av og dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Fredsavtalen fra Versailles og Trianon pakten førte til en av de mest smertefulle hendelser i Ungarns historie: oppdelingen av landet og et tap på 2/3 av territoriet til Tsjekkoslovakia, Romania, Østerrike og Jugoslavia. Tapet preger fortsatt landets politikk i dag og nasjonalistiske bevegelser krever de tapte territoriene tilbake.
På 1930-tallet fikk høyreradikale strømninger stadig med innflytelse, og Ungarn sluttet seg til aksemaktene. Tysklands innflytelse økte. Under andre verdenskrig kjempet Ungarn først på aksemaktenes side, men i 1944 erklærte våpenhvile med de allierte krig mot Tyskland. Deretter, da krigen var over i 1945, ble Ungarn okkupert av Sovjetunionen. Et merkeår er 1956 som så et opprør mot regimet slått brutalt ned av sovjetiske tropper. Sovjet tilstedeværelsen varte helt fram til den kalde krigens slutt i 1990. Siden ble Ungarn medlem av både EU og NATO.
Tidslinje
- 896: Madjarene slår seg ned i det som siden skal bli Ungarn
- 1000: Madjarene samlet til et rike, landet blir kristnet
- 1300-tallet: Ungarsk storhetstid
- 1699: Blir en del av det habsburgske riket
- 1867: Blir en del av Østerrike-Ungarn
- 1918: Dobbeltmonarkiet oppløses
- 1920: Versailles fredsavtalen og Trianon-pakten
- 1930: Høyreradikale strømninger, allierer seg med Tyskland
- 1940: Vennskapsavtale med Jugoslavia
- 1941: Tyskland angriper Jugoslavia, Ungarn tvinges til å være med
- 1944: Provisorisk regjering i Debrecen på de alliertes side
- 1945: Okkuperes av Sovjetunionen
- 1956: Folkeoppstand med krav om politisk frihet og økonomiske reformer blit slått hardt ned på av Sovjetunionen. 20 000 drept og 200 000 ungarere flyktet
- 1989: Sovjet trekker seg ut
- 2010: Fidesz-partiet med Viktor Orbàn i spissen vinner valget