2247 arrangementer fant sted under årets Arendalsuke, og vi var med på åtte av dem. Det var flere kandidater til årets «buzzword» (i 2024 var det ‘KI’, i 2025 ‘Trump’), men i år var det ‘beredskap’ frekventerte hyppigst i programmet. Vi vil hevde at det er umulig å snakke om beredskap i 2026 uten å snakke om Ukraina. Derfor hadde også de aller fleste arrangementene direkte eller indirekte med Ukraina å gjøre.
Mer enn tolv år etter at krigen først brøt ut, og fire og et halvt år med fullskalainvasjon, står ukrainerne overfor et enormt og vedvarende press. Men kampen for landets overlevelse foregår ikke bare ved frontlinjene; den foregår også på nett, i institusjonene og gjennom sivilsamfunnet.
Helsingforskomiteen innledet Arendalsuka med å utforske hvordan norske myndigheter og næringsliv kan bidra til å holde Ukraina på rett side av historien. Ukrainske eksperter satte søkelys på utfordringer knyttet til russisk desinformasjon, korrupsjon og risikoen for at norske bedrifter utilsiktet bidrar til den russiske krigsmaskinen gjennom sanksjonsbrudd.
Norge er ikke immune
Ukraina-krigen kaster lange skygger over Europa, og vi tvinges til å se innover. Demokratisk tilbakegang er ikke lenger et fjernt fenomen; tendensene merkes tydelig i land vi gjerne sammenligner oss med. Norge troner ofte på toppen av globale demokrati-indekser, men vi i Helsingforskomiteen advarer mot å ta valgsystemet og våre demokratiske institusjoner for gitt. Sammen med NORCAP inviterte vi politikere og erfarne valgobservatører til å diskutere hvor motstandsdyktige vi egentlig er mot utenlandsk påvirkning. Rådspresident Trine Skei Grande ledet samtalen.
Fungerer egentlig sanksjonene?
På tross av høy oljepris, budsjetterer Russland med underskudd i 2026. Økonomer antar at landet har vært i resesjon i mer enn ett år og at inflasjonen er to til tre ganger høyere enn det russiske myndigheter oppgir. Hvor lenge kan Russland opprettholde krigsinnsatsen i sin nåværende form? Hva kan Ukraina gjøre for å tvinge Russland til å avslutte sin ulovlige krig? Kan de vestlige sanksjonene skjerpes ytterligere? Hvordan kan Norge bidra til en rettferdig fred og en stabil fremtid for Ukraina? Vårt særs kompetente panel diskuterte disse spørsmålene, og understreket viktigheten av sanksjoner, men at de må gjøres mer effektive, og at Norge kan fortsette å spille en nøkkelrolle i Ukrainas kamp.
I en tid preget av demokratisk tilbakegang og økonmisk uro, fant vi det treffende å spørre – Skal (ikke) menneskerettighetene stå i kjernen av norsk utenrikspolitikk? Utviklingsminister Åsmund Aukrust satt i stolen sammen med Panorama-redaktør Emil André Erstad, etterfulgt av et panel fra henholdsvis Helsingforskomiteen, Menneskrettighetsfondet og Amnesty. Panelet pekte på at signalene fra regjeringen tidvis har vært utfordrende å forholde seg til, og understreket viktigheten av fortsatt og økt støtte til sivilsamfunnet. Langsiktig menneskerettighetsarbeid må ikke velges bort i møte med krav og raske resultater.
Når globale behov øker og den tradisjonelle statlige bistanden settes under press, fremtvinges et akutt behov for nytenkning rundt hvordan det sivile samfunnet skal finansieres. Dette er kjernen i debatten om fremtidens spillpolitikk og fordelingen av midler til gode formål. I den nye Postkodelotteri-ordningen, får Helsingforskomiteen og 22 andre organisasjoner såkalte frie midler. Det vil si midler som ikke har noen øremerking og som kan brukes slik organisasjonene finner det mest hensiktsmessig. – Dette er gull verdt for oss, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen. Under Arendalsuka fikk organisasjonene sin første sjekk, på svimlende 1.731.696 kroner. Jorun og Tom Stiansen overrakte det glade budskapet.
Helsingforskomiteen ble nylig kronet offisielt kontaktpunkt for bilaterale samarbeid under EØS-midlenes Civil Society Fund. Vi ble svært glade for dette, som du kan se på bildet. Sara Machado er kontaktpunktansvarlig, mens Csilla Czimbalmos, som har hatt denne jobben under forrige periode, har solid erfaring som vi kan dra veksel på i nåværende periode. Erfaringen fra standvirksomheten, er at engasjementet rundt EØS-midlene er stort. – Mange er interessert i å vite hvordan pengene faktisk brukes og hvem som er mottakerne, mens andre lurer på hva EØS-midlene er, sier Sara Machado.
Avslutningsvis rettet vi blikket mot selve kjernen av det ukrainske demokratiet. Kan sivilsamfunnet – som historisk sett har vært drivkraften for reformer og ansvarliggjøring i landet – overleve krigens slitasje og den nødvendige, men problematiske maktkonsentrasjonen krigen medfører? Helsingforskomiteens Arve Hansen, Yevgeniya Kubakh (fra fredsprisvinnende Center for Civil Liberties) og Hanna Hopko (aktivist og tidligere leder for utenrikskomiteen i Ukrainas parliament) tok den krevende debatten om hvordan demokratiet skal reddes mens bombene faller, og hvordan Norge best kan støtte dem i kampen.
Gjennom et tettpakket program på Arendalsuka viser Den norske Helsingforskomité at kampen for demokrati og menneskerettigheter er mangefasettert. Enten det handler om sivilsamfunnsstøtte til Ukraina, sanksjonspolitikk overfor Russland, valgobservasjon i Europa eller norske bistandsbudsjetter, forblir budskapet det samme: Verdiene våre er under press, og Norge må aktivt forsvare disse, skjerpe sanksjonene mot Russland og øke støtten til Ukraina.
Vi gleder oss allerede til neste år!