Aserbajdsjan

Siden uavhengigheten i 1991 har Aserbajdsjans betydelige olje og gass ressurser sørget for eventyrlig økonomisk vekst og rikdom. Med på kjøpet fikk befolkningen korrupsjon og undertrykkende diktatur.

På slutten av 80-tallet bryter en bitter bevæpnet konflikt mellom armenerne og aserbajdsjanerne ut over enklaven Nagorno-Karabakh. Regionen Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men er i hovedsak befolket av etniske armenere. Konflikten krever mer enn 30 000 menneskeliv og flere hundretusen internt fordrevne, før den endte i en våpenhvile i 1994.

Les mer om livet i Nagorno-Karabakh her.

Aserbajdsjan i dag

På papiret er Aserbajdsjan en demokratisk republikk. I praksis har landet blitt styrt av Aliyev-dynastiet omtrent så lenge man kan huske. Kommunistlederen Heydar Aliyev dominerer det politiske livet i sovjetrepublikken, noe han har gjort siden 60-tallet, og i 2003 utpeker han sønnen Ilham til arvtakeren. Ilham Aliyev er nå i sin fjerde presidentperiode.

I 2017 strammer presidenten grepet ytterligere og utnevnte sin kone, Mehriban Aliyeva, til visepresident. Arenaer for opposisjonell virksomhet, aktivisme og gravende journalistikk blir stadig innskrenket, pågående siden 90-tallet. Den lave terskelen for arrestasjoner, urettferdige rettsprosesser og lange fengselsstraffer gjør situasjonen for regimets kritikere uutholdelig. Mange velger eksil fremfor daglig press og flere fengselsopphold. I dag har landet over 140 politiske fanger.

Helsingforskomiteen og Aserbajdsjan

Den norske Helsingforskomité engasjerte seg med Aserbajdsjan i 2001, da landet ble medlem i Europarådet. Sammen med lokale organisasjoner overvåker Helsingforskomiteen menneskerettighetssituasjonen i landet og observerer valg. Med mange forpliktelser som fulgte med medlemskapet i Europarådet, håpet man at resultatet skulle bli mer åpenhet, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Det motsatte skjedde. I løpet av det siste tiåret har Aliyev-familiens autoritære grep, korrupsjon og maktmisbruk blitt enda mer problematisk. Samtidig gjør store oljeinntekter det mulig å drive svært vellykket geopolitikk og stilne kritikken mot omfattende menneskerettighetsbrudd. I 2018 konkluderte en granskningskommisjon at flere nåværende og tidligere medlemmer av Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) har med stor sannsynlighet drevet med korrupt virksomhet til fordel for Aserbajdsjan.

Magnitskij-kampanjen

Sammen med lokale partnere jobber Helsingforskomiteen aktivt for løslatelse av politiske fanger, kompetanseheving for representanter fra sivilt samfunn og de få gjenværende kritiske media. Som del av den globale Magnitskij-kampanjen argumenterer Helsingforskomiteen for sanksjoner mot aserbajdsjanere som er involvert i grove menneskerettighetsbrudd.

Historie

I 1828 deles Aserbajdsjan mellom Russland og Persia under Turkmantsjaj-traktaten. Området som i dag utgjør Aserbajdsjan blir da en del av Russland, mens resten av landet tilfalte Iran. I dag bor rundt 20 millioner aserbajdsjanere i Iran.

Den første demokratiske republikken i Aserbajdsjan ble dannet i 1918 etter Det russiske imperiets fall, som en av første demokratiske og sekulære republikker i den muslimske verden. Etter to år ble landet invadert av bolsjeviker, og siden innlemmet i Sovjetunionen. Etter 70 år som sovjetrepublikk blir Aserbajdsjan uavhengig igjen.

Tidslinje

• 1200-1800: Aserbajdsjan er del av det Persiske imperiet
• 1828: Landet deles mellom Russland og Persia
• 1918: Aserbajdsjanske demokratiske republikk
• 1920: Blir en sosialistrepublikk etter russisk invasjon
• 1922: Innlemmet i Sovjetunionen
• 1960-årene: Heidar Aliyev blir en ledende politisk skikkelse
• 1988: Konflikten med Armenia over Nagorno-Karabakh bryter ut
• 1991: Aserbajdsjan blir uavhengig
• 1993: Heidar Aliyev blir president
• 2001: Aserbajdsjan blir medlem av Europarådet
• 2003: Ilham Aliyev tar over som president etter sin avdøde far
• 2018: Ilham Aliyev er valgt president for fjerde gang med 86% av stemmer