Det er mange som mener at Belarus sin uavhengighet blir avgjort med utfallet av krigen i Ukraina. Det er mye som står på spill for de som vil vende seg mot et mer demokratisk og rettferdig samfunn, men ikke minst for de som klamrer seg fast til fortiden og for det betaler de med landets integritet.
I 2022 kom det mange nyheter om Belarus, landet som ligger inneklemt mellom Russland og Ukraina. Fra de første dagene av Russlands fullskalainvasjon for to år siden, så vi lange kolonner med russisk utstyr og missiler fra Belarus sitt territorium på vei mot Kyiv. Det har gjentatte ganger dukket opp nyheter om at soldater fra den belarusiske hæren deltok i invasjonen i februar-mars 2022. Lokale innbyggere gjenkjente dem på uniformer og utstyr, så vel som på aksenten som er typisk for innbyggerne i Belarus. Den selvutnevnte presidenten i Belarus, Aljaksandr Lukasjenka, innrømmet selv at landet var med i angrepet.
Imidlertid er det ikke helt klart for omverden hvilken rolle Belarus spiller i denne krigen. Ennå har ikke landet fått offisiell status som et aggressorland, og Ukraina opprettholder fremdeles diplomatiske forbindelser med representanter for belarusiske myndigheter.
Advokat og ekspert fra den belarusiske Helsingforskomité, Katerina Deikalo, hevder i et intervju med belarusisk media at ved å gjøre sitt territorium tilgjengelig for aggressoren, brøt Belarus ikke bare FNs generalforsamlings resolusjon av 1974, men også en rekke av dets forpliktelser overfor Ukraina. Landene undertegnet i 1995 en «Vennskapstraktat om godt naboskap og samarbeid». Basert på dette, vil Belarus ved slutten av krigen sannsynligvis måtte betale kompensasjon til Ukraina.
I tillegg minner Deikalo om en OSSE-erklæring der det fremgår at «En deltaker i konflikten er den som deltar i fiendtlighetene, i dette tilfellet – Russland og Ukraina. Belarus, ved å gi sitt territorium til bruk, er ikke part i konflikten, på samme måte som NATO-land ikke deltar i krigen, selv om de gir våpen til Ukraina».
De demokratiske opposisjonskreftene fra Belarus, ledet av Svjatlana Tsikhanowskaja, hevder at landet som sådan ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning til krigen i Ukraina, fordi regjeringen ikke er legitim.
På den annen side er det også et faktum at belarusiske frivillige har kjempet på Ukrainas side siden 2014. Den uavhengige belarusiske nettavisen «Zerkalo» skrev at mellom krigsutbruddet i 2014 og 24. februar 2022 har 20 belarusere i ukrainsk tjeneste blitt drept i krigshandlinger. Ytterligere 20 frivillige har mistet livet etter starten av fullskalainvasjon.
Etterretningstjenester fra ulike land og uavhengige analytikere advarer jevnlig om et mulig fullskalaangrep fra Belarus og mulig tilslutning av belarusiske tropper til den russiske bakkeoperasjonen.
Advarslene understøttes av uttalelser fra belarusiske myndigheter om at landets militære potensiale har vokst betydelig de siste årene. En av de viktigste hendelsene skal være utplasseringen av leiesoldater fra den russiske Wagner-organisasjonen i Belarus sommeren 2023. Ifølge Lukasjenkos plan skulle de overføre kamperfaring til landets militære styrker. Det er også nødvendig å nevne utstasjoneringen av russiske taktiske atomvåpen i Belarus fra høsten 2023.
Samtidig er at antallet bakkestyrker i Belarus merkbart redusert, ifølge Global Firepower, mest sannsynlig på grunn av forsyningen av soldater til den russiske hæren. Og på grunn av den massive undertrykkelsen av belarusere som ikke støtter Lukasjenka, er landet nå på randen av en demografisk krise.
Store deler av den unge befolkningen ble tvunget til å flykte fra landet etter protestene i 2020 og senere på grunn av trusselen om mobilisering.
4. oktober i fjor sa Lukasjenka at landet er klar til å delta i militære operasjoner i Ukraina sammen med Russland kun ved direkte aggresjon, det vil si dersom ukrainske tropper truer Belarus på en eller annen måte.
I begynnelsen av dette året kom det et forslag til en ny militær doktrine, hvor det sies at «Et angrep på enhver stat som er alliert med Belarus vil bli ansett som et angrep på selve republikken». Det er ennå ikke helt klart hvilke land som er regnet som allierte, men Russland er definitivt ett av dem. Slike uttalelser og formuleringer ser ut til å gi rom for manøvrer og provokasjoner for det diktatoriske regimet.
Det er ikke helt enkelt å forstå hvilken rolle dette landet allerede spiller i Ukraina-krigen og hvordan den kan utvikle seg i fremtiden. Men det er helt klart, at mens landet og dets innbyggere fortsatt lider under en bølge av grov undertrykkelse etter valget i 2020, og all makt er samlet i hendene på én person, er muligheten for at Belarus blir direkte deltaker i krigen mot Ukraina fremdeles på bordet. Og landets uavhengighet er utenfor rekkevidde.