Noe av det første jeg opplevde som generalsekretær i Helsingforskomiteen, var at både ansatte og partnere fra blant annet Ukraina ble skutt mot i Oslos gater en juninatt i 2022, etter en vår med harde angrep på Pride og skeive. Bare noen hundre meter fra kontoret vårt ble det tydelig hvor sterk homofobi og transfobi som finnes også i Norge. Den gangen trodde jeg det var åpenbart at nordmenn ville slå ring om dem som var målet for terroren. Likevel har vi siden sett den hatefulle retorikken vokse i styrke.
Vi liker å tro at historien går i riktig retning – fra undertrykking til likeverd og aksept. Modige frontløpere i den skeive bevegelsen har banet vei for mye av det vi i dag tar for gitt. Av Foreningen FRI og deres forløpere her hjemme og de mange som har kommet til senere, og av likesinnede verden over.
Men utviklingen går ikke alltid fremover. I dag ser vi økende motstand mot skeives rettigheter, både i Norge og internasjonalt. Skeive organisasjoner, som Foreningen FRI har lenge vært en skyteskive fra de politiske ytterkantene, men i år ser vi at kritikken like gjerne kan komme fra innsiden av Stortinget. Autoritære ledere og bevegelser har for lengst forstått verdien av å skape et «oss» og et «dem». Angrep på skeive brukes som et verktøy for å splitte samfunn, svekke demokratiet og avlede oppmerksomheten fra maktmisbruk og korrupsjon.
Midt i dette arbeider våre partnere hver eneste dag. De bistår ofre for hatkriminalitet med juridisk hjelp. De driver krisesentre for mennesker som forfølges både av myndigheter og egne familier. De risikerer fengsel for å snakke om hvem de er og hva de tror på. De kjemper mot lovverk som definerer lhbtiq+ som ideologi og propaganda, under dekke av å beskytte «tradisjonelle verdier» og «barns beste». Lovverk som i praksis gjør det vanskeligere og farligere å være skeiv.De tørker blod, svette og tårer. Og de går fortsatt ut i gatene med en urokkelig tro på at regnbueflagget en dag skal bety at vi alle kan leve trygt og fritt.
Nettopp derfor er vi ekstra glade for at regjeringens Kim Frieles minnespris i år går til organisasjonen Üniküir i Tyrkia. Üniküir er en nær samarbeidspartner av Helsingforskomiteen og har gjennom mange år kjempet utrettelig for lhbtiq+-personers rettigheter under stadig vanskeligere forhold. Arbeidet har hatt store personlige kostnader for dem. Vi håper prisen vil gi ny energi og samtidig være en viktig anerkjennelse av at innsatsen deres blir sett – også fra politisk hold. De feirer Oslo Pride med oss, og våre partnere fra Georgia, Ukraina og Moldova.
For naturligvis er Pride politisk. Kampen for menneskerettighetene har alltid vært politisk. Den handler om at alle mennesker skal ha de samme rettighetene, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Regnbueflagget er et symbol på trygghet, frihet og likeverd. Nettopp derfor blir det også et mål for dem som ønsker å begrense disse verdiene. Nettopp derfor trenger vi organisasjonene som forsvarer dem.
Når juni kommer, stålsetter mange av mine skeive ansatte, kolleger og partnere seg for bølgen av hets de vet vil komme. Det alene bør få oss til å forstå at arbeidet langt fra er ferdig.
Regnbuen er egentlig et sirkulært naturfenomen. Den har ingen naturlig begynnelse og ingen slutt. Det finnes ingen skatt som venter når kampen er over. Derfor kan vi heller ikke tro at rettigheter, frihet og trygghet er noe som én gang for alle er vunnet. Det er vårt ansvar å fortsette arbeidet, og å sørge for at ingen blir stående alene.
Derfor markerer Helsingforskomiteen Pride – ikke bare i juni, men hele året.
Vi ønsker dere en trygg, stolt og solidarisk Pride og håper vi ser dere i paraden 27. Juni!