I starten av januar i år, halvannen måned før Russland angrep Ukraina, inntok Kasakhstan det norske nyhetsbildet. De tragiske hendelsene som fant sted da fredelige demonstrasjoner utartet til voldelige opptøyer og borgerkrigslignende tilstander rystet både Kasakhstan og verden Etter dager med uro var flere hundre drept av sikkerhetsstyrkene, mens sentrale myndighetsbygg stod igjen nedbrent.
I september kom meldingen om at landet skal avholde presidentvalg allerede i høst. Forrige valg var i 2019, og neste skulle ikke avholdes før i 2024. Frem til nå har presidenten sittet i femårsperioder, men i september ble det annonsert en lovendring: Fra og med neste presidentperiode kan én person sitte som president kun én periode på syv år.
Fremskyndete valg er ikke noe nytt i Kasakhstan. Alle nasjonale valg med unntak av ett i 2005, har blitt gjennomført før tiden. Det som er nytt ved årets presidentvalg, er de politiske maktforholdene. Fra uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 og frem til nylig, var landet styrt av Nursultan Nazarbajev og kretsen rundt ham. Da 78 år gamle Nazarbajev trakk seg tilbake som president våren 2019, overlot han styringen til tidligere statsminister Qasym-Zjomart Toqajev. Etter snart tre tiår som Kasakhstans enerådende president, gjennomførte ikke Nazarbajev maktskiftet uten å utnevne seg selv til leder for det mektige nasjonale sikkerhetsrådet. Og han beholdt ellers store deler av makten, ikke minst via sine egne folk plassert i kritiske stillinger. Onde tunger ville ha det til at Toqajev var president kun i navnet og at landet forble styrt av Nazarbajev. Imidlertid har 2022 forrykket maktforholdene, noe presidentvalget er en kulminasjon av.
Tilbake til januar. Etter at myndighetene annonserte en økning i drivstoffprisene, så vi raskt protester og demonstrasjoner. Det hele startet vest i landet, hvor levestandarden er lavere og prisøkning smerter mest. Snart spredte demonstrasjonene seg og tok form av mer generelle protester mot myndighetene. I landet største by Almaty kom situasjonen snart ut av kontroll. Demonstrasjonene utartet til vold, opptøyer og utstrakt plyndring. Viktige myndighetsbygg ble inntatt og satt i brann, og flyplassen ble overtatt av deltakere i opptøyene. 5. januar erklærte myndighetene unntakstilstand i byen og satte inn sikkerhetsstyrker for å slå ned opprøret. 6. januar erklærte man nasjonal unntakstilstand. Samme dag ankom en kontingent såkalte fredsbevarende styrker fra den russiskledede sikkerhetsalliansen CSTO, etter anmodning fra Toqajev selv.
Urolighetene varte kun noen dager, og CSTO-styrkene reiste forholdsvis raskt ut igjen. Men da støvet hadde lagt seg, var det klart at grove menneskerettighetsbrudd hadde funnet sted i stort omfang. Hundrevis ble drept i de blodige januardagene. Helsingforskomiteens lokale partnere har dokumentert 217 dødsfall og mange flere skadd. Grufulle rapporter om tortur av de pågrepne har haglet inn i månedene som har gått. Vi vet at seks personer har dødd som følge av tortur påført i varetekt. Omfanget av tragedien har gjort januar 2022 til et nasjonalt traume for Kasakhstan. Enkelte tortursaker blir etterforsket, men myndighetene har ikke igangsatt en full og uavhengig etterforskning av de mange og grove menneskerettsbruddene og tapene av menneskeliv. Helsingforskomiteen har tatt til orde for at Kasakhstan bør gjennomføre en såkalt hybrid-etterforskning, hvor også internasjonale eksperter og lokalt sivilsamfunn deltar. Bare slik kan man garantere en åpen, uavhengig og etterprøvbar prosess for å stille de skyldige til ansvar og sørge for rettferdighet for ofrene.
Det verserer mange rykter og spekulasjoner om januaropptøyene. En versjon er at uroen kom som en følge av maktkamp hvor Nazarbajevs folk skal ha forsøkt å styrte Toqajev, da denne var i ferd med å løsrive seg fra sin forgjenger. Noen hevder at det var nettopp derfor Toqajev tilkalte ekstern hjelp fra CSTO – fordi han ikke kunne stole på støtte fra landets maktapparat. I tiden etter ser vi at Nazarbajevs posisjon er betydelig svekket, og han ererstattet av Toqajev som leder av sikkerhetsrådet. En rekke av Nazarbajevs folk er fjernet fra sine stillinger og er fratatt makt og innflytelse. Den mektige Nazarbajev-støttespilleren og forhenværende leder for sikkerhetstjenesten, Karim Masimov, er nå tiltalt for høyforræderi og kuppforsøk, etter sin angivelige rolle i januaruroen. Landets hovedstad, som i 2019 ble omdøpt til Nur-Sultan etter Nazarbajevs fornavn, bærer fra i høst igjen sitt gamle navn Astana.
At Toqajev nå avholder presidentvalg, må sees som et ledd i denne prosessen. Ved å gjenvelges for syv år, vil han styrke sin legitimitet som president, en legitimitet som fikk alvorlige skrammer av menneskerettsbruddene i januar. Og gjenvalgt blir Togajev. De fem andre presidentkandidatene er å regne som systemlojale politiske ubetydeligheter. Valget vil forsterke Toqajevs maktbase og posisjon og understreke en løsrivelse fra Nazarbajev. Det ses på som et siste steg i maktoverføringen som startet i 2019.
Toqajevs maktkonsolidering er også interessant i lys av Russlands krig i Ukraina. Kasakhstans myndigheter har offentlig uttalt støtte til Ukrainas territorielle integritet og har gått forholdsvis langt i å ta avstand fra Moskvas politikk. Den snart gjenvalgte president må navigere i nye internasjonale politiske realiteter, hvor landets historisk viktige partner Russland blir mer og mer isolert. Et nærere forhold til Vesten fremstår stadig mer aktuelt, men det avhenger av visse demokratiske fremskritt og en bedring av menneskerettssituasjonen. Når han er gjenvalgt, bør Toqajev begynne med en uavhengig og åpen etterforskning av de grove menneskerettsbruddene i januar.
Kontakt oss
Employee