Antallet drepte og arresterte er vanskelig å fastslå grunnet myndighetenes nedstengning av internett. Human Rights Activists News Agency (HRANA) har imidlertid dokumentert at hundrevis av personer er blitt drept så langt, andre kilder ha mye høyere tall. Protester har funnet sted på 585 steder i 186 byer, i samtlige av landets 31 provinser. Over 10 681 personer er blitt arrestert. Tallene forventes å stige.
– Protestene og tallet på demonstranter vokser. Nå er tiden inne for landets ledelse å stanse volden og undertrykkelsen og innfri president Masoud Pezeshkians løfte om å lytte til befolkningens krav, sier generalsekretær Berit Lindeman.
– Irans ledelse må innse at tiden er inne for dialog og demokratiske reformer, fremfor å angripe fredelige sivile demonstranter.
Pezeshkian ble valgt i 2024 og har offentlig anerkjent demonstrantenes klager, og uttalt at regjeringen er villig til å ta deres bekymringer på alvor. Samtidig har han understreket at «den høyere plikten er å ikke tillate at en gruppe med opprørere ødelegger samfunnsordenen».
Selv om Pezeshkians løfte om åpen dialog skulle være oppriktig, er han underlagt øverste leder Ali Khamenei og må operere innenfor rammene av det nåværende undertrykkende systemet.
– Å stemple demonstranter som opprørere eller redskaper for fremmede makter vil definitivt ikke føre til en løsning på den pågående krisen, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær.
– Bare reelle reformer kan gjøre det. I tillegg må Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet instruere sikkerhetsstyrkene om å stanse ulovlig bruk av makt og skytevåpen.
Human Rights Watch og Amnesty International har dokumentert at sikkerhetsstyrker, inkludert Den islamske revolusjonsgardens korps (IRCG) og iransk politi, har brukt «rifler, hagler ladet med metallpellets, vannkanoner, tåregass og vold» for å spre, intimidere og straffe i hovedsak fredelige demonstranter.
FNs generalsekretær António Guterres har reagert kraftig på rapportene om overgrep, og oppfordrer iranske myndigheter til å vise «maksimal tilbakeholdenhet og avstå fra unødvendig eller uforholdsmessig bruk av makt». Han har også etterlyst tiltak for å sikre tilgang til informasjon, blant annet gjennom å gjenopprette kommunikasjonstjenester.
Den prekære menneskerettighetssituasjonen i Iran, før den nyeste protestbølgen, er godt dokumentert. Hengaw Organisation for Human Rights beskriver 2025 som et år preget av «en eskalering i henrettelser, vilkårlige arrestasjoner, systemisk vold og andre grove menneskerettighetsbrudd over hele landet».
Ifølge Iran Human Rights, en annen anerkjent menneskerettighetsorganisasjon, kan «drapene på demonstranter de siste tre dagene, særlig etter den landsomfattende nedstengningen av internett, være enda mer omfattende enn vi er klar over. Den islamske republikken begår en alvorlig internasjonal forbrytelse mot Irans befolkning, og det internasjonale samfunnet er, i henhold til folkeretten, forpliktet til å bruke alle tilgjengelige midler for å stanse denne forbrytelsen.»
– Gitt det nåværende kompromissløse regime, må Norge og likesinnede stater mobilisere hele spekteret av virkemidler som folkeretten tillater for å legge press på Iran, sier Lindeman.
– USA og Israel, som har lovet å støtte demonstrantene dersom de angripes av regimet, må også opptre i tråd med folkeretten.
Det internasjonale samfunnet bør:
- Oppfordre iranske myndigheter til å stanse ulovlige drap, overdreven maktbruk og massearrestasjoner, samt sikre løslatelse av vilkårlig arresterte demonstranter.
- Umiddelbart protestere mot nedstengningen av internett og den voldelige undertrykkelsen, som muliggjør alvorlige forbrytelser etter folkeretten.
- Kreve tilgang for uavhengige observatører, journalister og FN-eksperter.
- Støtte uavhengige internasjonale etterforskninger av ulovlige drap og overdreven maktbruk, som FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon på Iran.
- Sikre bevaringen av bevis for fremtidig straffeforfølgelse etter folkeretten.
- Innføre målrettede, menneskerettighetsbaserte sanksjoner mot personer og organisasjoner ansvarlige for alvorlige overgrep.
- Anvende prinsippet om universell jurisdiksjon for å etterforske og straffeforfølge forbrytelser som utenomrettslige henrettelser og tortur.
Bakgrunn
Protestene startet 28. desember 2025, opprinnelig mot den økonomiske situasjonen. En utløsende faktor var et kraftig sammenbrudd for den iranske rijalen, som mistet over 40% av sin verdi i løpet av 2025. Fallet fikk ytterligere fart etter Irans 12 dager lange krig med Israel i juni 2025, USAs bombing av Irans kjernefysiske anlegg 22. juni 2025 og gjeninnføringen av internasjonale sanksjoner.
Dette førte til høy inflasjon, særlig på mat og drivstoff, og næringsdrivende var ute av stand til å fastsette priser eller fylle opp importvarer. I tillegg ble subsidier kuttet, tilgangen til utenlandsk valuta begrenset, og det ble varslet reduksjoner i støtte til enkelte sektorer. De første protestene tok form som butikkstengninger og streiker i Teherans store basar, et historisk sensitivt og politisk ladet område.
I løpet av få dager spredte demonstrasjonene seg til alle landets 31 provinser, og omfattet etter hvert studenter, arbeidere og den urbane fattige befolkningen. Samtidig endret slagordene seg fra økonomiske krav til regjerings- og teokratikritikk, med rop som «død over diktatoren», «død over Den islamske republikken» og direkte kritikk av øverste leder Ali Khamenei.
Som ved tidligere protester svarte myndighetene med å utplassere politi og sikkerhetsstyrker. Demonstranter ble truet med tiltaler som «Guds fiende», en anklage som kan medføre dødsstraff. En nær total internett nedstengning ble iverksatt, internasjonale telefonsamtaler ble brutt, og journalisters tilgang ble sterkt begrenset.
Flere faktorer bidro til den raske eskaleringen. Myndighetene har ikke adressert klagene som oppsto under «Kvinne, liv, frihet»-protestene i 2022-2023. Mange nettverk, taktikker og krav ble videreført inn i 2025-2026. Nye og skjerpede sanksjoner i 2025, kombinert med regional konflikt, etterlot Irans økonomi i en svært sårbar situasjon.
President Masoud Pezeshkian, valgt i 2024 som en moderat reformist, tiltrådte i slutten av juli, men med begrenset reell makt. Den øverste lederen og sikkerhetsinstitusjonene sitter fortsatt med den avgjørende myndigheten, noe som reduserer rommet for kompromisser.
President Pezeshkian har offentlig uttalt at regjeringen er villig til å «lytte» til demonstrantenes økonomiske bekymringer, samtidig som han advarer mot «opprørere», legger skylden på utenlandske aktører (USA og Israel) og forsvarer sikkerhetstiltakene.
Demonstranter og opposisjonsgrupper avviser denne fremstillingen. De hevder at protestene er drevet av innenlandske forhold, at volden er statlig initiert, ikke et resultat av «terroristiske elementer», og at det økonomiske sammenbruddet skyldes systemiske styringssvikt.
Les vår uttalelse fra 2023: Norway must strengthen its Iran policy
Kontakt oss
Employee