Saken ble først publisert i VG.
Det er mye som sprer seg om dagen, og ikke bare skumle former for influensa i Asia.
Autoritære regimer sprer om seg i Øst-Europa. Og valentinsdagen spres i Skandinavia. Verken sykdom, diktatur eller kjærlighet er nye oppfinnelser, men la oss håpe at kun sistnevnte står seirende igjen.
Om du er blant de amorøse som bidrar til at norske butikker drar inn litt over 270 millioner kroner ekstra i dag, send en tanke til dem som aldri får gitt sin kjære en blomsterkvast.
Send en tanke til dem som elsker en samvittighetsfange.
Mange tror at valentinsdagen, eller Valentine’s Day, er noe amerikanerne har funnet på for å tjene penger når det ikke er Halloween. Men opprinnelsen kan ligge så langt tilbake som til Roma på 200-tallet, da St. Valentin ble dømt til døden for å ha vigslet folk som ikke hadde lov til å gifte seg. Ordet «diktator» har vi tilfeldigvis fra Roma på samme tid. Både diktatorer og elskende har vi fått med oss inn i samtiden. Og de er ofte i konflikt med hverandre.
Når vi ser for oss en samvittighetsfange eller en politisk fange, så ser vi gjerne for oss en kvinne eller mann som er villig til å gå i fengsel for sin overbevisning. Eller som har blitt fratatt friheten fordi de forsvarer rettigheter som er større enn dem selv, på måter som autoritære regimer gjerne oppfatter som truende.
De er helter.
Men hva med dem utenfor fengselsveggene? Mange glemmer at også samvittighetsfanger har ektefeller og kjærester. At de en gang var to som valgte hverandre da begge var fri, men som må leve videre alene – kanskje med følelsen av at en forferdelig urett har blitt begått mot dem. Den som blir igjen på utsiden må ofte være sterkere – og modigere – enn den som sitter fengslet.
Send en tanke til dem som elsker en samvittighetsfange.
Ivar Dale, seniorrådgiver
I en liten landsby sør i Kirgisistan sitter Khadija Askarova. Det er ikke mange der i landet som ikke gjenkjenner etternavnet lenger. Hennes mann Azimzjan sitter med livstidsdom, milevis unna. Khadija holder en bok han har skrevet i fengsel, den handler om hans tid som menneskerettighetsaktivist i frihet, om mishandlingen da han ble arrestert og livet som samvittighetsfange i dag. Khadija har jobbet utrettelig for sin manns frihet i snart ti år. Boka som Helsingforskomiteen hjalp ekteparet å trykke opp har hun hatt med seg til FNs Menneskerettighetskomité. De krever at Kirgisistan slipper mannen hennes fri, men det hjelper ikke. Årene går, og Azimzjan sitter fortsatt inne. Kona elsker ham og savner ham. Neste år fyller han 70. Kanskje slipper mannen hennes aldri ut.
Er samvittighetsfanger alltid menn? Langt ifra. Mange av dem som sitter i fengsel for sine overbevisninger er kvinner. Og mange av dem igjen har kjærester på utsiden som elsker dem, som venter – og som ikke vet hva de skal gjøre eller hvem de skal be om hjelp. Hvordan er det å være mann til en kvinne som er dømt til flere års i fengsel i land som Turkmenistan, Nord-Korea, Syria, Tyrkia eller Kina? Hvordan behandler de henne der inne? Hva gjør de med henne?
Ingen mann, uansett hvor sterk, kan slå hull i en fengselsvegg.
Hva med homofile som har en kjæreste de ikke en gang kan si høyt at de savner? Smerten man påføres av autoritære regimer kan være av det slaget folk simpelthen ikke greier å snakke høyt om.
Men noen ganger er ikke Valentin eller Valentina alene, verken på innsiden eller utsiden.
For to år siden ble den russiske aktivisten Anna Pavlikova arrestert, anklaget for deltakelse i en ekstremistisk organisasjon som planla å styrte regjeringen. En av de første som støttet henne offentlig var en annen aktivist, Konstantin Kotov. Snart ble Anna løslatt fra varetekt og satt i husarrest, mens Kotov ble arrestert og på rekordtid dømt til 4 års fengsel for å ha mast på Facebook om demonstrasjoner mot valgfusk. I desember giftet de seg i det «legendariske» varetektsfengselet Matrosskaja Tisjina i Moskva. Anna i brudekjole. Og en av de fremmøtte utenfor fengselets vegger i en t-skjorte med påskriften «Kjærligheten er større enn frykten. Nei, kjærligheten er større enn alt.»
Sånn kan det også gjøres, og ikke bare blant dem som elsker en samvittighetsfange. I morgen begynner kampen igjen mot all verdens kjærlighetsundertrykkere.