Helsingforskomiteen har forståelse for at regjeringen må bruke mer på flyktninger og bistand til Gaza, men er forundret over at menneskerettighetsarbeidet må bære kostnadene.
– Støtten til menneskerettigheter og sivilt samfunn utgjør en viktig del av det flyktningforebyggende arbeidet. Norsk støtte gir samtidig et sterkt og tydelig signal om vår viktige internasjonale rolle for å fremme menneskerettigheter og demokratiske verdier. Vi oppfordrer på det sterkeste om å reversere disse reduksjonene gjennom budsjettbehandlingen, sier Lindeman.
– Bevilgningen til Europa og Sentral-Asia kuttes med samme begrunnelse. Det henger ikke på greip i en tid hvor sivilsamfunn og demokrati i Europa er under så stort press. Georgia er nå i ferd med å innføre en utenlandsk agent-lov etter modell av Russland. Norges må kjenne sin besøkelsestid og øke støtten til det georgiske sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere, ikke redusere den, understreker Lindeman.
Helsingforskomiteen er positive til regjeringens forslag om å øke den sivile og humanitære støtten til Ukraina, men økningen på 1 mrd. kroner gjøres gjennom å forsere midlene innenfor rammen av Nansen-programmet.
– Ukraina trenger all den støtte de kan få. Norge må stille opp og gi mer gjennom Nansen-programmet. Med de enorme petroleumsinntektene Norge har hatt etter krigsutbruddet, bør vi øke støtten betydelig, avslutter Berit Lindeman.