16 år har gått siden russiske styrker invaderte Georgia og okkuperte 20 prosent av landets territorium. Fullskalakrigen brøt ut rundt utbryterregionen Sør-Ossetia etter en rekke provokasjoner støttet av Russland, og georgiske militære mottiltak. Russland innledet luftangrep, også mot sivile områder, og truet med å angripe hovedstaden Tbilisi. 12. august trådte en våpenhvileavtale i kraft, fremforhandlet av EU og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Avtalen er i stor grad ikke overholdt av Russland.
Konsekvensene av krigen har påvirket befolkningen og det har skjedd en omfattende etnisk rensing i områder under russisk kontroll. Flere tusen georgiere er fordrevet og kan fortsatt ikke vende tilbake til sine hjem. Overgrepene mot befolkningen omfattet utenomrettslige drap, tortur, voldtekt, frihetsberøvelse, ødeleggelse av eiendom og ran. Etter krigen var hotellene i Tbilisi fulle av mennesker som hadde måttet flykte fra Sør-Ossetia og Abkhasia.
I løpet av høsten 2008 ledet Helsingforskomiteen et større dokumentasjonsprosjekt. Sammen med georgiske, østerrikske og russiske kolleger gjennomførte vi flere undersøkelsesreiser til områdene berørt av krigen og intervjuet vitner til og ofre for overgrep. Materialet vårt viste at det foregikk systematiske angrep på sivilbefolkningen, antagelig med sikte på å endre den etniske sammensetningen av befolkningen i Sør-Ossetia.
I årene etter krigen har vi bistått og presset på for etterforskning av krigsforbrytelser og et internasjonalt rettsoppgjør, med vekslende støtte fra georgiske regjeringer og motstand fra Russland. Samtidig har det vært lite vestlig fokus på hva som skjer i Georgia. I 2014 gikk russiske styrker inn på Krym og i østlige deler av Ukraina. Verdens øyne rettet seg mot Ukraina.
Krigen i Georgia varte i bare fem dager, men de alvorlige menneskerettighetsbruddene har aldri opphørt. Russland har opprettholdt kontrollen over de georgiske regionene Abkhasia og Sør-Ossetia, og har anerkjent begge som selvstendige stater. I tilknytning til den ulovlige grensedragningen har georgiske borgere blitt bortført, torturert og drept langs piggtrådgjerdet som de russiske styrkene har bygget. Det er stor risiko for å bli skutt hvis du beveger deg for nært grensen. I juni 2024 besøkte Helsingforskomiteen området ved Sør-Ossetiagrensen der det pågikk kamphandlinger for å undersøke hvordan situasjon er nå. Det er ikke lenge siden en mann fra en grenselandsby ble skutt av russiske soldater. Lokale georgiere forteller imidlertid at antallet soldater ved grensen har blitt drastisk redusert etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Trolig er det behov for soldatene andre steder. Like fullt fortsetter den russiske okkupasjonen langt inne i Georgia.
Dagens georgiske regjering er opptatt av å holde seg inne med Russland og innfører russiskinspirerte lover, deriblant en utenlandsk agent-lov som rammer alle organisasjoner og medier som mottar mer enn 20 prosent støtte fra utlandet. Regjeringen virker ikke å ha planer om å utfordre Russland for å få tilbake de okkuperte områdene. Vi er også bekymret over en nylig vedtatt lov om lhbtiq+-propaganda som har likhetstrekk med en tilsvarende lov i Russland. Det er tydelig at sivilsamfunnet i Georgia er under hardt press.
I oktober er det valg i Georgia. Valget blir av sivilsamfunnet i landet beskrevet som et veikryss for landet. Det har avgjørende betydning for hvilken retning Georgia vil bevege seg og hva slags forhold landet skal ha til Russland og EU.