Gi det hviterussiske folket en stemme

Den norske Helsingforskomité avholdt tirsdag 23. mars årsmøte. På møtet, som ble ledet av rådspresident Kristin Clemet, ble norsk politikk i forhold til Hviterussland diskutert. Hviterussisk opposisjon har den senere tid opplevd omfattende trakassering, og uttalelsen fra Helsingforskomiteens årsmøte 2010 oppfordrer Jonas Gahr Støre til å forsterke støtten til de demokratiske kreftene i Hviterussland. Årsmøtet er av den oppfatning at et utvidet diplomatisk og økonomisk engasjement med Hviterussland må skje på vilkår av en vesentlig bedring av forholdene for menneskerettighetene. Klikk under for hele årsmøteuttalelsen.

Gi det hviterussiske folket en stemme

Hviterussland under president Aleksander Lukasjenkos ledelse preges av at opposisjonelle politikere, frivillige organisasjoner og uavhengige medier trakasseres og blir hindret i sitt arbeid. Menneskerettighetsforkjempere opplever husundersøkelser, arrestasjoner, utkastelse fra læresteder eller tap av levebrød.

Ett år før neste presidentvalg i Hviterussland strammer myndighetene grepet ytterligere. Andrej Sannikov, som er Charter97’s grunnlegger, annonserte i midten av mars at han ville stille som motkandidat til president Lukasjenko i 2011. Bare få dager etter ble kontorene til to av de mest sentrale, uavhengige informasjonsressursene i Hviterussland, nettsiden Charter97.org og den uavhengige avisen Narodnaja Volja oppsøkt av spesialstyrker som gjennomsøkte deres lokaler. Datamaskiner og annet viktig materiell ble konfiskert, Narodnaja Volja-journalisten Natalya Radzina ble utsatt for vold.

Som en reaksjon på overgrep i forbindelse med valget i 2006 innførte Den europeiske union med støtte fra Norge begrensede sanksjoner mot Hviterussland. Da tidligere presidentkandidat og politisk fange Aleksander Kazulin ble løslatt høsten 2008, besluttet EU med tilslutning fra Norge å suspendere visumsanksjonene mot representanter for hviterussiske myndigheter. Likevel fortsetter Hviterussland sine overgrep mot grunnleggende friheter og rettigheter. I fjor fikk Hviterussland fire nye politiske fanger: Mikalaj Autukhovitsj, Uladzimir Asipienka, Yury Lyavonau og Artsjom Dubski ble alle dømt for kriminell virksomhet, men sakene mot dem viser tydelig at den egentlige grunnen til fengslingen var deres politiske og sivile aktiviteter.

EU har ønsket å utvide engasjementspolitikken med Hviterussland gjennom den såkalte Partnership and Cooperation agreement. Dette er en linje som også Norge støtter. Partnerskapsavtalen ligger foreløpig på is inntil hviterussiske myndigheter løslater politiske fanger, legger til rette for at frivillige organisasjoner kan registreres og arbeide, at mediefriheten styrkes og at forsamlingsfriheten gjenopprettes. Myndighetenes praksis viser imidlertid ingen tegn til bedring. Vår mangeårige partnerorganisasjon Nasha Viasna nektes registrering, lovgivningen for medier blir enda mer restriktiv og demonstrasjoner mot myndighetene blir fortsatt stanset med makt.

Årsmøtet til Den norske Helsingforskomité vil rette følgende oppfordring til den norske regjering ved utenriksminister Jonas Gahr Støre:

  • Vi mener det er viktig at Norge og EU forsterker støtten til de demokratiske kreftene som gjør en stor innsats i Hviterussland.
  • Et utvidet diplomatisk og økonomisk engasjement med hviterussiske myndigheter må skje på vilkår av at de krav som er stilt om bedring av menneskerettigheter i Hviterussland blir innfridd. Inntil så skjer, bør utvidet kontakt konsentreres om de hviterussiske krefter som ønsker respekt for menneskerettighetene og en demokratisk utvikling.
  • Aleksander Lukasjenko og hans regime har gjennom flere år tatt stemmen fra det hviterussiske folket. Norge og Europa må ta ansvar for å gi den tilbake til dem.