Ukraina, Tyrkia, Litauen, Romania og EU skal alle gjennomføre valg i 2019. Først ut er Ukraina hvor flere av Helsingforskomiteens rådgivere kommer til å observere valget fra hovedstaden.
Turbulent år for Ukraina
Ukraina avholder presidentvalg søndag 31. mars. Landet er fortsatt preget av intern splid og voksende misnøye på grunn av myndighetenes manglende innsats med å bekjempe korrupsjon. Dette mener Olga Shamshur Flydal, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, kommer til å prege valget.
– På grunn av langvarig vanstyre og korrupsjon er det fare for at befolkningen mister troen på en fungerende rettstat i Ukraina. Det har svekket tilliten til myndighetene og Ukraina som demokrati. Dette kommer nok til å påvirke valget, sier Shamshur Flydal.
Den politiske situasjonen i landet er svært anspent grunnen Russlands annektering av Krim-halvøya og militærkonflikten med russiskstøttede separatister i Øst-Ukraina som er pågått siden 2014. Dette gjør at tolv prosent av de stemmeberettigede i Ukraina er hindret i å avgi sin stemme, inkludert internt fordrevne.
På grunn av langvarig vanstyre og korrupsjon er det fare for at befolkningen mister troen på en fungerende rettstat i Ukraina.
Olga Shamshur Flydal
Den sittende regjeringen er uttalt proeuropeisk. President Petro Poroshenkos valgkampanje er klar i sitt budskap om løsrivelse fra nabolandet Russland, og viser kampvilje til å få tilbake alle de okkuperte områdene. Julia Timoshenko, den mest sannsynlige utfordreren i runde nummer to, lover også å holde en pro-europeisk og pro-atlantisk kurs.
– Det er lite trolig at en pro-russisk kandidat vil klare å samle nok støtte til å komme i andre runde. Ukraina gjør nok ikke en ny geopolitisk U-sving så kort tid etter Euromaidan-revolusjonen. Om landet beveger seg lenger vekk fra resten av Europa er det dessuten noe av det verste som kan skje både for Ukraina og Europa, sier Shamshur Flydal.
Frykter valgfusk i Tyrkia
Samtidig som ukrainerne skal velge ny president går også tyrkerne til de lokale stemmeurnene 31. mars.
Tyrkia er fortsatt preget av kuppforsøket i 2016, hvor militære styrker forsøkte å kuppe statsmakten før de ble bekjempet av stats-lojale aktører. Erdogan annonserte unntakstilstand i landet. Mange ble mistenkeliggjort, mellom 50.000 og 60.000 ble arrestert, og enda flere mistet jobben.
Fortsatt kan politikere bli fengslet på feil eller svakt grunnlag, og akademikere, journalister og menneskerettsforkjempere kan bli fengslet fordi de kommer med kritikk av myndighetene.
Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, mener kuppforsøket har lagt føringer i samfunnet som vil påvirke vårens lokalvalg.
Det politiske spillerommet har blitt mindre, færre temaer er akseptert å snakke høyt om, og kampen mot det kurdiske arbeiderpartiet har blitt hardere
Gunnar Ekeløve-Slydal
Samtidig har opposisjonspartiene i Tyrkia hevdet at det foregår valgfusk i form av falske stemmer, også kalt “Ghost Voters”. Det påstås blant annet at det finnes velgere i alderen 100 til 165 år, som er registrert som stemmeberettigede.
Flytting av stemmer fra distrikt til distrikt er også et tema, fordi det i noen distrikter kun trengs et fåtall stemmer for å avgjøre et lokalvalg. Når valgstyret konfronteres med uttalelsene benektes det at valgfusk eksisterer i Tyrkia.
– Det er også vanskeligere for mindre partier å få gjennomslag fordi de trenger ti prosent nasjonal oppslutning for å kunne stille i et lokalvalg. Dette gir de etablerte partiene en stor fordel, sier Ekeløve-Slydal.
Veivalg for Litauen og Romania
12. mai er det presidentvalg i Litauen. Fattigdom er et økende problem som fører til at stadig flere opplever sosial ekskludering i landet. De sosiale forskjellene er dype og tilliten til myndighetene er svært lav.
– Hverken tidligere eller nåværende regjeringer har klart å gjøre noe med det på grunn av korrupsjon og nepotisme. Altså at bekjente favoriseres fremfor de som muligens er mest kompetente. Dette er to av årsakene til at det forventes lav valgoppslutning både ved presidentvalget og lokalvalget, sier Csilla Czimbalmos, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité.
Det forventes lav valgoppslutning ved både presidentvalget og lokalvalget i Romania
Csilla Czimbalmos
Regjeringskoalisjonen i Romania har blitt kritisert av blant andre Europakommisjonen og landets egen president for å svekke rettsikkerheten og underminere rettsstatsprinsippene. Justisreformene er sett på som et forsøk på å innføre amnesti for korrupsjonsdømte politikere.
– Presidentvalget som avholdes i november eller desember i år vil neppe endre på regjeringssammensetningen, men det vil ha en sterk innflytelse på parlamentsvalget året etter, sier Czimbalmos.
2018 var preget av store demonstrasjoner, en intensivert kamp rettet mot korrupsjonsjegere og et omstridt forsøk på justisreformer som i praksis undergraver rettsstatsprinsippene
Kontakt
Employee