Anna Dolidze
Denne artikkelen er en del av kampanjen #12 kvinner på barrikadene er utviklet i samarbeid mellom illustratør Jenny Jordahl og Den norske Helsingforskomité. Vi presenterer 12 portretter av kvinner som står på barrikadene for andre kvinner, for å sette fokus på de største menneskerettighetsutfordringene for kvinner i Europa i dag – og hva som må gjøres for å overvinne dem. Les de andre 11 portrettene på kampanjesiden www.nhc.no/12kvinnerpabarrikadene
“I dag har vi fasaden av et rettsvesen, fasaden av et politi, fasadedemokrati og en fasaderegjering”, sa Anna Dolidze nylig – og utfordret Georgias sterke mann, milliardæren Bidzina Ivanishvili.
Da Anna var 23 år gammel ledet hun en av de fremste menneskerettighetsgruppene i Kaukasus, Georgian Young Lawyers’ Association (GYLA). Hun støttet Roserevolusjonen i 2004 som gjorde den unge og karismatiske Mikheil Saakasjvili til president. Men kort tid etter var hun en av hans fremste kritikere.
Til tross for at Dolidze ennå ikke er førti år gammel har hun sett Georgia gå gjennom dramatiske omveltninger og flere væpnete konflikter. I snart tjue år har hun arbeidet for at prosessen i retning demokrati, respekt for menneskerettighetene og toleranse skal fortsette.
I dag er hun uavhengig representant i Det høyeste justisrådet, organet som utnevner dommere til domstolene, i tillegg til å være en internasjonalt anerkjent jurist
Den sovjetiske arven
Før sommeren 2019 var det store opptøyer i Tblisi. Selv om Georgia har tatt store steg vekk fra diktatur, er voksesmertene ikke over. Landet ser ut til å følge en særegen rytme der demokratisk fremgang avløses av autoritære tilbakeslag, noe som kanskje skyldes at det store oppgjøret med den sovjetiske arven er utsatt.
Den viktigste opposisjonelle TV-kanalen ble i sommer overtatt av en ny eier med tilknytning til myndighetene, og politikeren som var ansvarlig for det brutale angrepet på demonstranter i hovedstadens gater i mai er tilbake som statsminister.
Angrepet på domstolenes uavhengighet som Dolidze kritiserte er en del av bildet. Myndighetene ønsker å begrense rommet for kritikk for å sikre seg at valget i 2020 ikke fører til ubehagelige overraskelser.
Æventyrland
Gamle borger, vakre kirker og levningene av oldtidssivilisasjoner troner på knausene, og hovedstaden Tbilisi er en fascinerende blanding av gammelt og nytt. Knut Hamsun kalte Georgia ”æventyrland” i begynnelsen av forrige århundre, men landet ligger i et urolig nabolag.
Etter at Georgia ble uavhengig i 1991 kollapset økonomien og det brøt ut borgerkrig. Midt på nittitallet vendte den gamle kommunisten Eduard Sjevardnadze tilbake og fikk slutt på de væpnete konfliktene. Men styret hans var preget av omfattende korrupsjon og gikk over ende i Rose-revolusjonen.
Slik hun hadde vært en hard nøtt for forgjengeren, ble Dolidze også en av president Saakasjvilis sterkeste kritikere. Hun ledet en kampanje for å undersøke et drap myndighetene angivelig sto bak. Arbeidet førte til at hun havnet i eksil i Canada, USA og Europa.
”Jeg vil tilbake til Georgia,” uttalte hun da, “men jeg vil også bo et sted der jeg ikke trenger å bekymre meg for morgendagen og om familien kommer tilbake når de går ut av døra.”
I 2008 ble det krig mellom Russland og Georgia og noen år etterpå måtte Saakasjvili gå fra presidentembetet, etter å ha tapt et valg for opposisjonskoalisjonen Georgian Dream. I 2015 kom Dolidze inn i regjering og ble statssekretær i forsvarsdepartementet, og året etter ble hun presidentens representant i parlamentet.
2020 – et skjebneår
Både utenfor og innenfor institusjonene har Dolidze vært en kompromissløs forsvarer av menneskerettighetene. Hun har ikke latt seg kue av trusler eller latt seg kjøpe til taushet. Av den grunn havnet hun i konflikt med Georgian Dream, som i økende grad ble kontrollert av Georgias rikeste mann, Bidzina Ivanishvili.
Hun er nå ute av politikken, men fremdeles en kjent og respektert stemme i Georgia
Erfaringsmessig gjør Georgia et demokratisk sprang fremover hvert åttende eller niende år, før pendelen slår tilbake igjen. Hvis regelen holder stikk, kan det ligge an til maktskifte i valget neste år.
Parallelt med at myndighetenes popularitet synker, strammer Georgian Dream grepet. Myndighetene husker kanskje hvordan en bred koalisjon av sivilsamfunnsgrupper og uavhengige medier, med støtte fra det internasjonale samfunn, beskyttet valgprosessen som førte til Saakasjvilis fall.
Tegnene er illevarslende, men forhåpentligvis vil valget neste år likevel bli fritt og demokratisk. Om Georgia skal unngå å falle i den autoritære grøfta, er det helt sikkert at Anna Dolidze vil spille en sentral rolle.