Av Geir Hønneland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité og Julie Lødrup, 1. sekretær i LO
Bakteppet er overtydelig. Valget ble stjålet at Aleksander Lukasjenko, som har møtt protestene fra hundretusenvis med vold, massearrestasjoner og sannsynligvis drap. Antallet politiske fanger stiger dag for dag – vi nærmer oss ett tusen. Vi husker hvordan journalisten Roman Protasevitsj, som allerede levde i eksil, ble arrestert på flyplassen etter at flyet han satt i regelrett ble kapret ved å bli tvunget til å lande i Minsk. Det allerede hardt prøvede belarusiske sivilsamfunnet har nærmest blitt utradert i Belarus, den frie journalistikken likedan. Denne uken fikk tre sentrale opposisjonelle lange fengselsdommer, deriblant ektefellen til dagens opposisjonsleder Sviatlana Tsikhanouskaja, som var kandidat til presidentvalget i fjor. Han fikk 18 år.
Det er naturlig at det kommer krav om at det internasjonale samfunnet skal reagere kraftfullt mot det illegitime regimet. Få land har så mange FN-resolusjoner og kritiske rapporter mot seg som Belarus. Lukasjenko har få venner internasjonalt, han er nå effektivt isolert fra den demokratiske delen av verden. Men ord og resolusjoner har liten effekt på Lukasjenko. Og selv om den vestlige verden er klar i sin fordømmelse av regimet, kan Lukasjenko lene seg på Putins Russland for politisk og økonomisk støtte.
EU, med støtte fra Norge, og USA har i flere omganger vedtatt sanksjoner mot dette regimet. Sanksjonene rammer enkeltpersoner og selskaper som blir sett på som ansvarlige for regimets menneskerettighetsovergrep og også virksomhet som skaper inntekter for regimet. Målet med sanksjonene er dels å straffe, dels å svekke Lukasjenko politisk og økonomisk. Så langt har ikke Yaras handel med Belaruskali blitt rammet av sanksjoner, men det er absolutt en mulighet for at det vil skje. Men bør Yara trekke seg ut på eget initiativ i protest mot regimets overgrep?
Den norske åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022, og de internasjonale standardene for bedrifters samfunnsansvar er entydige på at bedrifter må respektere grunnleggende menneskerettigheter og sikre anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Det gjelder også i leverandørkjeden. Et sentralt virkemiddel er såkalte aktsomhetsvurderinger, hvor bedriften kartlegger faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser av sin eller underleverandørers virksomhet.
Men det holder ikke bare å kartlegge negative konsekvenser, bedriftene plikter også å treffe “egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger” (§ 4c).
Gjennom vårt arbeid i Belarus, har vi sett at Yara er blant ytterst få, om ikke det eneste, selskapet av en slik størrelse som har engasjert seg i den alvorlige situasjonen og kritisert regimet. Selskapet har bidratt til forbedringer i sikkerhetsarbeidet i kalium-gruvene og forsvart arbeidernes faglige rettigheter. Yara har også hatt dialog med fagforeninger og den belarusiske opposisjonen, ikke minst gjennom flere møter med Tsikhanouskaja.
Tsikhanouskaja har ikke bedt Yara forlate Belarus, men å fryse sine kjøp av kalium inntil et nytt regime er på plass. Yara hevder på sin side at slik frys ikke er mulig, og at det eneste alternativet til å bli, er å si opp kontrakter og forlate landet, sannsynligvis i all overskuelig fremtid.
Bildet av fagforeninger i Belarus er komplekst. De største fagforeningene er statlig kontrollert. Det fins andre, mer uavhengige forforeninger, som Den belarusiske uavhengige fagforeningen (BNP). BNP er representert ved Belaruskali. På sensommeren i fjor ble det organisert streiker i Belaruskali med krav om Lukasjenkos avgang. Flere av BNPs medlemmer mistet jobben, ble truet med represalier og mistet bonuser.
BNP er del av Belarusiske kongressen for demokratiske fagforeninger (BKDP). BDKP fikk, sammen med deres fagforeninger, tildelt Arthur Svensson Internasjonale pris for faglige rettigheter tidligere i år. BKDP ble tildelt prisen på bakgrunn av deres viktige rolle i kampen for demokrati og fagforeningsrettigheter i Belarus. Tildeling av prisen er et tydelig signal om den belarusiske fagbevegelsens rolle som en drivkraft for demokratisering og rettighetsarbeid i landet.
BNP ønsker at Yara skal bli. Begrunnelsen er at de opplever støtte fra Yara, som har tatt opp situasjonen for oppsagte arbeidere og tap av bonuser med ledelsen i selskapet. Yara kan vise til noen viktige seire. I tillegg har Yara i gang et større HMS-prosjekt. Sist, men ikke minst, frykter mange arbeidere hva som vil skje dersom Yara forlater Belarus. Vil deres situasjon bli enda verre?
Belaruskali er en av verdens største produsenter av kalium, en nødvendig komponent i global gjødselproduksjon – og et knapphetsgode på verdensbasis, med økende priser. Yara har en langsiktig kontrakt om kjøp av dette produktet, og er en av selskapets største kunder. Hva ville skje dersom Yara forlater Belaruskali? Hensikten vil være å ramme økonomien til Lukasjenkos regime, men også å ramme Lukasjenko politisk. Men det første vil neppe skje. Dersom Yara trekker seg ut, vil det stå nye kjøpere i kø for Belaruskalis produkter. Kina, India og andre land har produksjon som trenger kalium fra Belarus. Disse kjøperne er uinteresserte i belarusisk demokrati, og det er i tillegg godt mulig at de i tillegg vil betale mer enn Yara, gitt dagens råvaremarked.
Dersom Yara skulle trekke seg ut er det opplagt at dette ville vært en fortjent og viktig seier for opposisjonelle i Belarus som har kommet med et slikt krav. Men det er tvilsomt om det vil svekke Lukasjenkos omdømme, han har nemlig ikke noe omdømme å tape. Og økonomisk vil det som nevnte neppe være tyngende.
Så gjenstår et siste argument. Det er ikke uten grunn at Tsikhanouskaja ba Yara om å fryse sitt forhold til Belaruskali, ikke avslutte det. Vi håper alle at Lukasjenkos tid snart er over, og at et nytt demokratisk styre kan bygge et annerledes Belarus. Da vil disse nye makthaverne trenge investeringer fra demokratiske land og tilstedeværelse av selskaper som respekterer menneskerettighetene. Næringslivsaktører som er sitt ansvar bevisst, kan spille en viktig rolle i å fremme verdier som nå er fraværende i landets styre.
Men hvis det ikke er så enkelt at Yara kan forlate landet og komme raskt tilbake, blir dette også et argument for å bli og gjøre så godt man kan for å påvirke situasjonen positivt – for de ansatte i Belaruskali og for andre som er påvirket av Belaruskalis virksomhet.