23. august er det parlamentsvalg i den økonomisk sterkeste og geografisk største av de fem sentralasiatiske republikkene, Kasakhstan. Valget blir det første etter at landets nye grunnlov trådte i kraft 1. juli i år. Valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE/ODIHR) har aldri vurdert et kasakhstansk president- eller parlamentsvalg som i tråd med OSSEs krav til demokratiske valg. Ved presidentvalget i 2022 konkluderte internasjonale observatører med at valget manglet reell konkurranse og politisk pluralisme. Etter parlamentsvalget året etter slo organisasjonen fast at det fortsatt var behov for betydelige endringer for å sikre reell politisk konkurranse og demokratiske valg.
Et godt stykke inn i et år der presset mot journalister, menneskerettighetsforsvarere og sivilsamfunnsorganisasjoner i Kasakhstan har økt, er det liten grunn til å tro at årets parlamentsvalg vil skille seg vesentlig fra tidligere valg. Denne sommeren har myndighetene innledet straffesaker mot flere uavhengige journalister. Andre har blitt arrestert. Samtidig er sivilsamfunnets mulighet til å følge valget kraftig begrenset. Flere uavhengige organisasjoner varsler at de ikke kan eller vil observere valget, etter at nye regler i år forbød organisasjoner som mottar utenlandsk finansiering å delta i valgrelaterte aktiviteter. I praksis rammer dette organisasjoner som normalt ville hatt en sentral rolle i å kontrollere gjennomføringen av valget.
Men årets valg vil likevel være annerledes på ett viktig punkt: Det er det første valget etter den nye grunnloven som ble vedtatt tidligere i år, og dermed også det første valget til parlamentet slik det vil se ut etter den nye grunnloven.
Tidligere hadde Kasakhstan et parlament med to kamre: underhuset Majilis og overhuset Senatet. Med den nye grunnloven er tokammersystemet avskaffet til fordel for ett kammer, bestående av 145 representanter. I motsetning til tidligere prosedyrer skal alle disse velges via partilister. Det er med andre ord ikke lenger rom for uavhengige kandidater, og selv om det finnes politiske forskjeller mellom de syv registrerte partiene, kan ingen av dem sies å være reelle opposisjonspartier. Snarere er de støttepartier for Adilet, det styrende partiet.
Det nye parlamentet får også et nytt navn, Kurultai. Kurultai er ikke et nytt ord i sentralasiatisk sammenheng. Navnet er hentet fra den politiske tradisjonen på steppene og har røtter i de nomadiske samfunnene som eksisterte her lenge før det kasakhiske khanatet ble grunnlagt på 1400-tallet.
En kurultai var historisk altså en reell maktarena og et forum hvor viktige beslutninger ble fattet. Ledere og herskere måtte hente og forankre sin legitimitet i kurultaien. Når Kasakhstan nå gir parlamentet dette navnet, signaliserer det noe mer enn historie og tradisjon. Ordet klinger av autoritet og politisk tyngde, og man ser for seg at en kurultai vil spille en viktig rolle i å holde den utøvende makt i tømme.
Men det er en stor spenning mellom dagens politiske virkelighet og den historiske kurultaien. Kasakhstans nye kurultai blir nemlig en langt svakere nasjonalforsamling enn parlamentet som gikk forut, noe Helsingforskomiteen skrev om i mars, forut for Kasakhstans folkeavstemning om den foreslåtte nye grunnloven. Den nye grunnloven gir presidenten fullmakter til å utnevne og avskjedige en rekke av landets viktigste kontroll- og maktinstitusjoner. Det gjelder ikke bare lederne for Konstitusjonsdomstolen og Høyesterett, sentralbanken, påtalemyndigheten, sikkerhetstjenesten, valgkommisjonen og revisjonskammeret, men også lederen for Det øverste dommerrådet og menneskerettighetsombudet.
Også på andre måter svekker den nye grunnloven det nye parlamentets stilling. For eksempel skal presidenten selv nominere parlamentets leder, som riktignok må godkjennes av Kurultai. Men dersom parlamentet gjentatte ganger nekter å godkjenne presidentens kandidat, kan presidenten oppløse parlamentet. Presidenten har dessuten vide fullmakter til å oppløse Kurultai, blant annet dersom parlamentet gjentatte ganger nekter å godkjenne presidentens kandidater til embeter der parlamentets samtykke kreves.
Presidenten får også utvidet kontroll over regjeringen og flere sentrale statlige institusjoner. Han utnevner og avskjediger visepresidenten med Kurultais samtykke, nominerer statsministeren etter konsultasjoner med partifraksjonene og utnevner selv utenriks-, forsvars- og innenriksministeren. Han får dessuten en sentral rolle ved utnevnelsen av dommere til Konstitusjonsdomstolen, medlemmer av valgkommisjonen og av det øverste revisjonskammeret. Parlamentets godkjenning kreves for flere av disse utnevnelsene, men presidenten kan altså oppløse parlamentet og utlyse nyvalg dersom parlamentet gjentatte ganger motsetter seg presidentens nominasjoner.
Det historiske Kurultai var en maktarena der herskeres makt ble forankret og legitimert, og også kunne bli utfordret. Det moderne Kurultai er imidlertid konstruert på presidentens premisser.
Selv om utviklingen nå gir grunn til alvorlig bekymring for demokrati og maktfordelingsprinsippet, vil Helsingforskomiteen fortsette å støtte Kasakhstan i arbeidet med å oppfylle sine internasjonale forpliktelser og nå sine målsetninger innen demokrati og menneskerettigheter. Et mer demokratisk og rettsstatlig land vil også stå sterkere når Kasakhstan navigerer balansen i forholdet til Russland, Kina og Vesten. Kasakhstan er allerede en viktig aktør internasjonalt, men en demokratisk utvikling i har blitt desto viktigere etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Moskva søker støtte til krigføringen, også i form av rekruttering, blant sine nærmeste samarbeidspartnere i Sentral-Asia.
Et demokratisk Kasakhstan vil gjøre landet mer interessant for internasjonale investeringer. På lang sikt er det den tryggeste veien til et mer stabilt og selvstendig Kasakhstan.