Statsbudsjettet har gode prioriteringer for menneskerettigheter og demokrati, og etter flere år med nedgang skal vi kanskje være glade for at viktige poster ikke er redusert ytterligere. Men i den tiden vi lever i trengs det heller økte midler.
For lite til Russlandsarbeid
– Regjeringen løfter frem tiltak for å styrke menneskerettigheter og sivilsamfunn i Russland og ønsker å videreutvikle norsk kompetanse om Russland. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig dette er, men jeg skulle ønsket meg en budsjettøkning, for dette arbeidet er allerede sulteforet, sier Berit Lindeman.
Europa og Sentral-Asia under press
– Igjen reduseres regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia noe. Det er en hovedprioritering for regjeringen å styrke motstandskraften og motvirke destabilisering. Da må det også prioriteres økonomisk. Vi skulle ønske oss en økning i budsjettposten i stedet for et kutt, sier Lindeman.
– Demokrati, rettsstat og sivilsamfunn er under stort press i regionen. Vi er glade for at regjeringen i denne situasjonen så tydelig vil støtte menneskerettighetsforsvarere, sivilsamfunn og frie medier.
Nansen-programmet for Ukraina
Det er viktig at Nansen-programmet for Ukraina videreføres og styrkes i statsbudsjettet neste år og at dette har bred politisk støtte.
– I budsjettet anerkjennes det at Ukraina står i førstelinjen i forsvaret av folkeretten og demokratiske verdier. Vi er tilfredse med at regjeringen vil støtte ansvarliggjøring av Russland, sier Lindeman.
– Det er viktig at den sivile delen av Nansen-programmet i stor grad opprettholdes. Det er en avgjørende del av støtten som ikke må glemmes, selv om de militære behovene er store.
Valgobservasjon
– Støtten til NORDEM og valgobservasjon i vår region har gjennom mange år vært en prioritering for Norge og har vært viktig for å bidra til demokratiutvikling og rettferdige valg, samt økt kunnskap her hjemme hos de mange som har fått anledning til å delta i ordningen. Vi er kritiske til at valgobservasjon i Europa og Nord-Amerika ikke lenger støttes, sier Lindeman.
100 kvoteflyktninger
Det foreslås å videreføre kun 100 plasser til kvoteflyktninger i 2027. Begrunnelsen har i flere år vært at vi mottar så mange ukrainske flyktninger.
– 100 personer er et dramatisk lavt antall i en verden der millioner er på flukt. Norge er et land der grupper som er særlig risikoutsatte, ikke minst lhbtiq+-personer, kan bosettes med lavere risiko. Derfor er det så viktig at Norge mottar flere, sier Lindeman.