Et vingeklippet Etikkråd svekker Oljefondets folkerettslige profil

- Et vingeklippet Etikkråd er ikke svaret dersom prinsippene om å følge folkeretten skal videreføres. Uavhengighet er avgjørende, men også åpenhet. I en tid der folkeretten utfordres av dominerende stater og big tech, er dette feil vei å gå, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

I Helsingforskomiteens innspill til Gjerdrem-utvalgets rapport om det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (SPU, Oljefondet) understreket vi betydningen av å ha klare retningslinjer for selskaper som begår eller medvirker til internasjonale kjerneforbrytelser. Hvis det ikke er mulig å påvirke selskapet til raskt å avslutte slike folkerettsbrudd, må fondet avslutte sitt eierskap.

– Hvis selskaper ikke etterlever sanksjoner mot Russland eller på andre måter bidrar til angrepskrig og folkerettsbrudd, må det fortsatt være mulig å gi råd om å ekskludere selskaper som er sanksjonerte eller bryter sanksjonene. Det bør være åpenhet om risikovurderingen og rådene som gis, sier Lindeman. – Etikkrådet må ikke reduseres til et «supperåd».

Det store spørsmålet er om Stoltenbergs argument bør vinne frem: at staten bør opptre likt som kunde, eier og investor. Han understreker at hvis Norge kjøper produkter, for eksempel våpen, fra et selskap, gir det også grønt lys for Oljefondet til å investere i selskapet.

– Vi mener tvert imot at fondet har et særskilt ansvar som investor, slik at det unngår å tjene penger på virksomhet som bryter folkeretten, selv om staten av andre grunner handler med selskapet. En annen sak er at staten selvsagt bør unngå å kjøpe fra selskaper med dårlige praksiser der det er mulig, understreker Lindeman.

– Norske myndigheter snakker ofte og godt om betydningen av å følge folkeretten, inkludert menneskerettighetene, den humanitære retten og den internasjonale strafferetten. Vi må unngå at Norge fremstår med et pro-folkerett-synspunkt i sammenhenger der det ikke koster noe, mens vi tjener penger på selskaper som begår folkerettsbrudd.

Oljefondet og Ukrainas forsvar

Vi får nå rapporter om at Ukrainas tilgang til Starlink synes å være redusert, noe som vil være dramatisk for Ukrainas forsvarsevne. Det er foreløpig usikkert om dette stemmer, eller om problemet er russisk blokkering av signalene. Det norske oljefondet har investert store summer i SpaceX, som er moderselskapet til Starlink.

– Stemmer det at Starlink har kuttet varslingen om innkommende raketter til Ukraina, er det direkte skadelig for Ukrainas forsvarsevne og fører til at mange sivile blir rammet. Oljefondet skal ikke være politisk, men dette er i realiteten å bidra til Putins krig og krigsforbrytelser, sier Berit Lindeman. – Det setter spørsmålet på spissen: Bør Norge være medeier i et slikt selskap? Å stille slike spørsmål er ikke å politisere fondet, men å bidra til at Norge ikke medvirker til folkerettsbrudd.

Atomvåpen er uetisk

Helsingforskomiteen er også kritisk til at forbudet mot å investere i selskaper som produserer atomvåpen foreslås endret.

– Atomvåpen er den største trusselen mot total ødeleggelse av sivilisasjonen vår. Vi bør ikke investere i bedrifter som produserer slike våpen. At det bare skal investeres i selskaper hjemmehørende i allierte stater som har signert ikke-spredningsavtalen, sukrer pillen i liten grad. Allianser kan skifte, og det er fremdeles sivile som er ofre ved bruk av disse masseødeleggelsesvåpnene, sier Lindeman. – Vi må være prinsipielle.

Kontakt oss

Employee

Berit Lindeman

Secretary GeneralE-post: [email protected]Telefon: +47 909 33 379
Read article "Berit Lindeman"

Employee

Gunnar M. Ekeløve-Slydal

Deputy Secretary GeneralE-post: [email protected]Telefon: +47 95 21 03 07Twitter: @GunnarEkelveSly
Read article "Gunnar M. Ekeløve-Slydal"

Employee

Dag A. Fedøy

Director of CommunicationsE-post: [email protected]Telefon: +47 920 54 309Twitter: @dagfedoy
Read article "Dag A. Fedøy"