Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935.Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.
Vi har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Russlands samvittighet Sonia Biserko. Med flere på laget kan vi få til enda mer.
Sonia er en ledende talskvinne for at Serbia skal ta ansvar for ugjerningene som ble begått under krigspolitikken til president Slobodan Milošević på 1990-tallet. Hun var diplomat før hun etablerte Den serbiske Helsingforskomité i 1994.
Mens krigene raste, var det sterke bånd mellom menneskerettsgruppene på alle sider av konflikten. Den norske Helsingforskomité og Sonia dro sammen til Kosovo under krigen for å dokumentere krigsforbrytelser.
Hun kjemper fortsatt for rettferdighet i Serbia til tross for angrep fra nasjonalister og trusler fra myndighetene.
Mitt engasjement for menneskerettigheter kommer av at etniske merkelapper – som kroat, serber og bosnjak – betyr lite. Det er rett og slett ikke slik jeg tenker eller føler. Jeg lever og arbeider i tråd med denne erfaringen.
Sonia Biserko
1995 – Folkemord på Balkan
Da serbiske styrker begikk folkemord i Bosnia, våknet Europa til erkjennelsen av at nøytralitet ikke var nok.
I juli 1995 rykket den bosnisk-serbiske hæren inn i Srebrenica. Byen var erklært som «sikker sone» av FN, men de nederlandske fredsbevarende soldatene klarte ikke å forsvare de fordrevne muslimske bosnierne i enklaven. I løpet av noen dager ble omkring 8000 menn og gutter massakrert. Arbeidet med å identifisere likene foregår ennå.
Også i dag preges Bosnia av den etniske rensingen. Mange av de fordrevne har fortsatt ikke vendt tilbake. Folkemordet i Bosnia var det første i Europa siden andre verdenskrig. Det resulterte i selvransaking i FN og de vestlige landene, som hadde etablert de sikre sonene uten å stille opp for å beskytte dem.
«Tragedien vil for all tid hjemsøke FN», skrev Nobelprisvinner Kofi Annan. «… et systematisk forsøk på å terrorisere, fordrive eller myrde et helt folk må møtes med avgjørende kraft og alle nødvendige midler.»
40 år mot urett
Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.
Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.
Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.
Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.
I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.