Helsingforskomiteen bidro til et side-event på OSSEs parlamentarikerforsamling (OSSE PA) i Wien 20. februar. Det var den norske og svenske delegasjonen som var arrangører, og hovedtema var politiske fanger i Russland og Belarus.
Siv Mossleth, leder for den norske delegasjonen innledet og fremhevet Evgenia Kara-Murza for hennes styrke og pågangsmot i kampen for å få frigitt ektemannen og andre politiske fanger i Russland.
– Det var sterkt å se og høre Vladimir Kara-Murza si at han var et levende bevis på at det nytter å jobbe for å frigi politiske fanger, sa Siv Mossleth.
Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen, tok utgangspunkt i årets 50-årsmarkering for Helsingforserklæringen og pekte på at eksistensen av politiske fanger er et alvorlig brudd på erklæringen. Hun trakk frem Charta77-bevegelsen, som kom som et resultat av Helsingforserklæringen. Mange av de politiske fangene og aktivistene som de støttet, ble senere demokratisk valgte politiske ledere.
– Det er en påminnelse om at vi må gjøre det vi kan for å få løslatt politiske fanger. Det selvfølgelig først og fremst for deres liv og verdighet, men det er også for fremtiden for oss alle. For blant dem finner vi fremtidens ledere, sa Berit Lindeman.
Sviatlana Tsikanouskaya, leder av overgangsregjeringen for Belarus, deltok med en videohilsen. Hun snakket om de 1300 politiske fangene i Belarus og fremhevet flere av disse, blant annet fredsprisvinner Ales Bialiatski fra Viasna, og hennes ektemann Siarhjej Tsikhanouski, som hun ikke har hørt fra på over 2 år.
– Vi må redde livet til våre helter, alle innbyggere som er i fengsel på grunn av sin kjærlighet for frihet og demokrati, sa hun.
Tsikhanouskaya ba parlamentarikerne som deltok om støtte til det internasjonale humanitære fondet for politiske fanger i Belarus, som Helsingforskomiteen er med på å administrere.
Vladimir Kara-Murza er en sentral russisk opposisjonsleder som arbeidet tett med Boris Nemtsov som ble drept for 10 år siden. Som politisk aktivist, forfatter og spaltist har han gjennom en årrekke kjempet for demokrati i Russland. Han har vært en aktiv pådriver for at land vedtar Magnitsky-sanksjoner/menneskerettighetssanksjoner mot enkeltpersoner som står bak grove menneskerettighetsbrudd. På grunn av tre taler han holdt utenlands etter krigsutbruddet, hvor han snakket om Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ble han tiltalt og dømt til 25 års fengsel. En av talene var i forbindelse med Helsingforskomiteens utdeling av Sakharovs Frihetspris i Oslo i 2022. Han ble løslatt i den store fangeutvekslingen i august 2024, hvor også Norge bidro.
Vladimir Kara-Murza uttrykte takknemlighet til alle OSSA PA-delegatene som var til stede og som hadde bidratt til at de 16 politiske fangene ble løslatt. Han fortalt om sine opplevelser i fengsel og hvordan fangeutvekslingen foregikk.
– Men det er så mange andre politiske fanger som er etterlatt. Det er 1497 politiske fanger i Russland i dag. I tillegg er 163 personer tiltalt på bakgrunn av politisk motiverte anklager som venter på behandling i det russisk rettsvesen. De som får de tøffeste straffene er de som har protestert mot krigen, understreket han.
Han snakket også om de såkalte fredsforhandlingene for Ukraina som foregikk i Saudi-Arabia på samme tidspunkt. Ingen fredsavtale må inngås uten at alle fanger blir løslatt.
Evgenia Kara-Murza tok opp tråden om å inkludere løslatelse av alle ukrainske sivile, krigsfanger, bortførte barn og alle som er fengslet i Russland for å protestere mot krigen. Hun viste til People First-kampanjen som er ledet av blant annet fredsprisvinnerne Senter for Sivile Rettigheter (CCL) og Memorial.
Antonio Stango fra Det italienske forbundet for menneskerettigheter (FIDU) utfordret parlamentarikerne om at det er medlemmer i OSSE PA som ikke respekterer de verdiene som OSSE bygger på når det gjelder politiske fanger.
Politisk fengsling er et omfattende problem i OSSE-regionen, ikke bare i Russland og Belarus. Berit Lindeman pekte på situasjonen i Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia, hvor antallet politiske fanger øker. Og hun uttrykte bekymring for hva som skjer når USA nå bringer Russland til forhandlingsbordet. En hovedprioritet i enhver fremforhandlet avtale med Russland må være løslatelse av alle fanger og ulovlig deporterte barn fra ukrainske okkuperte områder.
Jan Tore Sanner fra den norske delegasjonen stilte spørsmål til Vladimir Kara-Murza om sanksjoner mot enkeltpersoner ansvarlige for alvorlige menneskerettighetsbrudd fungerer. Vladimir understreket betydningen og sa at dette er noe disse personene virkelig er redde for. Det rammer dem personlig, både økonomisk og i forhold til bevegelsesfriheten, men også offentliggjøring av hva de har gjort.
Björn Söder fra den svenske delegasjonen hadde avslutningsord og understreket at støtte til politisk opposisjon i autoritære land er avgjørende for sikkerheten i Europa.
I forbindelse med OSSE PAs vintermøte, la Helsingforskomiteen frem en briefing om hva parlamentarikere kan gjøre for å støtte politiske fanger.
Kontakt oss
Employee