De påståtte forbrytelsene skal ha skjedd i perioden fra militærkuppet startet 1. februar 2021 og frem til salget av Telenors heleide datterselskap, Telenor Myanmar Ltd. (TML), ble gjennomført 25. mars 2022
– Helsingforskomiteen er positiv til en slik etterforskning, som vi tidligere har tatt til orde for, sier generalsekretær Berit Lindeman.
– Vi har fulgt saken om Telenors virksomhet i Myanmar og uttrekningen fra landet og mener det er av stor betydning for ofrene for militærregimet og for dem som stolte på at Telenor ville håndtere sensitive opplysninger om deres aktivitet på nettet på en forsvarlig måte, at det gjennomføres en troverdig og grundig etterforskning, fortsetter hun.
Telenor var en av de største utenlandske investorene i Myanmars telekomsektor etter landets politiske åpning på 2010-tallet. Selskapet fikk lisens i 2013 og startet mobilvirksomhet i 2014. I løpet av få år ble det bygget ut et mobilnett i store deler av landet, og det fikk over 18 millioner kunder.
Etter at militærkuppet i Myanmar startet 1. februar 2021, endret situasjonen seg dramatisk. Militærjuntaen påla teleselskapene omfattende krav om overvåking, sensur og utlevering av brukerdata. Telenor opplyste at selskapet sto overfor krav som kunne sette ansatte i fare dersom de ikke ble etterkommet.
I juli 2021 kunngjorde Telenor at de ville trekke seg ut av Myanmar. Salget var kontroversielt fordi menneskerettighetsorganisasjoner fryktet at kundedata og overvåkingsutstyr kunne havne under militærregimets kontroll.
Myanmar-saken er en av de mest omstridte internasjonale sakene i norsk næringslivs nyere historie, fordi den reiser spørsmål om selskapers ansvar når de opererer under autoritære regimer. I en rapport fra 2022, «Doing Business in Authoritarian States: Tackling Dilemmas While Preserving Integrity», beskrev Helsingforskomiteen dilemmaene Telenor stod overfor da de ble hardt presset av militærjuntaen. Skulle de risikere egne ansattes helse og liv for å beskytte kundene mot et regime som ikke skydde noen midler?
Siden har det kommet frem mye mer informasjon om konsekvensene av Telenors overlevering av data i anmeldelser mot Telenor til norsk politi fra Justice for Myanmar og ICJ Norge og i NRKs omfattende avsløringer.
I juni 2026 publiserte NRK et intervju med en tidligere leder i Myanmar som hevdet at selskapet ikke hadde vært fullt ut åpent om statusen til et overvåkingssystem kjent som Lawful Intercept Gateway (LIG). Kilden utfordret offentlige uttalelser fra tidligere Telenor-ledere om hvorvidt systemet var gjort klart eller testet før kuppet.
– Det nye i NRKs avsløringer var ikke hvor brutalt juntaen behandlet demokratiforkjempere eller at Telenor ga regimet informasjonen de ba om. Det har de vært åpne om. Det nye var at dokumentasjonen var så konkret. Telenor videreformidlet informasjon om navngitte personer der de visste at konsekvensene kunne bli svært alvorlige. Ifølge NRK ga Telenor data knyttet til 536 numre der de selv hadde konkludert med at det var «stor fare for at kundene kan bli arrestert dersom selskapet deler persondata med juntaen, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal.
– Dersom etterforskningen fører til rettssak, kan den gi viktige juridiske avklaringer om selskapers ansvar, etterlevelse av sanksjoner og terskelen for medvirkning til alvorlige internasjonale forbrytelser. Det er viktig å komme til bunns i denne saken, som også handler om Norges troverdighet som støttespiller for demokrati og menneskerettigheter. Staten er majoritetseier i Telenor, sier Lindeman.
Mange av Telenors kunder var opposisjonelle. Selskapet hadde en høy stjerne i slike miljøer og blant aktivister, siden det vektla menneskerettigheter og ansvarlighet. I politiets redegjørelse for siktelsen av selskapet anerkjenner de at selskapet stod i en vanskelig situasjon, «men også i svært vanskelige situasjoner er det rammer for hva man lovlig kan foreta seg. Terskelen for nødrett i en så alvorlig sak vil være høy».
At norsk politi velger å etterforske Telenor ASA er muliggjort av at norsk lov har en bestemmelse om foretaksstraff. Et selskap kan etter § 27 i straffeloven straffes når noen har begått et straffbart forhold på vegne av foretaket. Også flere andre land har foretaksstraff, men det spesielle ved denne saken er at den er knyttet til en så alvorlig forbrytelse. Forbrytelser mot menneskeheten er blant de mest alvorlige i den norske straffeloven og i internasjonal rett. Etterforskningen kan lede til at også enkeltpersoner blir tiltalt.
Det nærmeste vi kommer til lignende forhold, så langt Helsingforskomiteen kjenner til, er saken mot sementprodusenten Lafarge i Syria. Den franske bedriften og fire ansatte er dømt for finansiering av en terrorgruppe (IS) og brudd på sanksjoner, samtidig som den fortsatt er under etterforskning for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.
Det er også verdt å nevne saken mot Lundin Oil i Sør-Sudan, som handler om at selskapet ba om militær beskyttelse vel vitende om at Sudans regjeringsstyrker og allierte militser begikk omfattende krigsforbrytelser. Påstanden er at selskapets virksomhet medvirket til forbrytelsene. Endelig dom er ikke falt.
– Sammen med disse sakene sender etterforskningen av Telenor et viktig signal om at selskaper kan bli gjort medansvarlige for svært grove forbrytelser. Det viser at det krever stor kunnskap og kløkt dersom et selskap engasjerer seg i et så krevende terreng som i Myanmar. Man må være forberedt på å håndtere det verste, sier Lindeman.
Lenker:
- Pressemelding fra PST og Kripos
- Pressemelding fra Justice for Myanmar and ICJ Norge
- Kronikk i Klassekampen om behovet for etterforskning av Telenor i Myanmar
- NRKs dekning av et omfattende sivilt søksmål mot Telenor i Myanmar
- Helsingforskomiteens rapport fra 2022, Doing Business in Authoritarian States, som har et kapittel om Telenors exit fra Myanmar
Kontakt oss
Employee