Tyrkia

Store deler av Tyrkia ligger på den anatoliske høysletten. Landet har dessuten en lang kystlinje både i Middelhavet og i Svartehavet. Bosporusstredet er et av verdens mest trafikkerte, med kø av skip som skal til Svartehavet eller i retur til Middelhavet. Kun tre prosent av Tyrkias territorium ligger i Europa, resten i Asia.

Den tyrkiske staten ble etablert i 1923 på ruinene etter et av historiens største imperier, Det osmanske riket. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk innførte sekulært styre med lite respekt for sivile og politiske rettigheter. Fra 1950-tallet skjedde gradvis demokratisering, men ytrings-, forsamlings- og religionsfrihet sto fortsatt svakt. Forhandlinger om EU-medlemskap førte til reformer tidlig på 2000-tallet. Under Recep Tayyip Erdogans styre fra 2002 ble rettsvesenet, mediene og sivilt samfunn i stadig større grad underlagt politisk kontroll. Konflikter knyttet til situasjonen for det kurdiske mindretallet i landet krever fortsatt mange menneskeliv.  

Tyrkia i dag

I folkeavstemning 16. april 2017 sa et knapt flertall ja til å innføre presidentstyre, der presidenten har utøvende makt som leder av regjeringen. De viktigste endringene var at presidenten kunne være medlem av et parti, utnevne høyesterettsdommere, utnevne ministrene i regjeringen, styre gjennom dekreter og erklære unntakstilstand. Statsministerembetet avskaffet og presidenten velges i direkte valg for fem år av gangen. 

Kritikere peker på sterk maktkonsentrasjon og svekkelse av uavhengigheten eller rollen til institusjoner som kan kontrollere presidenten, blant annet parlamentet og rettsvesenet. Over 90 % av mediene i Tyrkia er kontrollert av regjeringen. Et stort antall journalister er fengslet. 

Helsingforskomiteen

Den norske Helsintforskomité  har vært engasjert i menneskerettighetsarbeid i Tyrkia siden 80-tallet, blant annet med støtte til arbeid mot tortur, for kvinners rettigheter, for politiske rettigheter, valgobservasjon, minoritetsrettigheter og religions- og livssynsfrihet. Vi  har også deltatt i debatter om rettsoppgjør og erstatninger etter konflikten i Sørøst-Tyrkia på 1980- og 1990-tallet. 

I 2013 begynte Helsingforskomitéen å støtte et initiativ for å overvåke og fremme respekt for religions- og livssynsfrihet i Tyrkia. Prosjektet har en egen hjemmeside hvor rapporter og uttalelser blir publisert på tyrkisk og engelsk. Helsingforskomitéen samarbeider med en rekke lokale organisasjoner og institusjoner, blant annet Det tyrkiske menneskerettighetsfondet. 

Historie

Det osmanske riket var på den tapende siden under første verdenskrig. Nederlaget førte til sammenbrudd av statsapparatet, tap av territorier og at et stort antall muslimske flyktninger kom til området som i dag utgjør Tyrkia. Armenere, greske-ortodokse, syrisk-ortodokse og andre minoriteter var ofre for forfølgelse. 

Det armenske folkemordet er betegnelse for massedeportasjoner og -drap på armenere under det såkalte ungtyrkiske styret fra 1915 til 1920. Det er fortsatt kontroversielt om folkemord er en korrekt betegnelse for disse drapene. Nyere tyrkisk forskning, blant annet i regi av historikeren Taner Akcam, tyder på at det fantes en plan i det ungtyrkiske lederskapet om massedrap av armenere. 

 Mustafa Kemal, som i 1934 fikk etternavnet Atatürk, avskaffet sultanatet i 1922. Han «europeiserte» landet med reformer innen rettsvesen, forvaltning og skriftspråk. Siden ble Tyrkia medlem i Europarådet i 1950 og i NATO i 1952. I 1987 søke staten om medlemskap i EU, men forhandlinger startet først i 2005. En rekke problemområder gjør forhandlingene vanskelige, blant annet om menneskerettigheter og konflikten på Kypros. 

Tidslinje

• 1453: Sultan Mehmed II erobrer Konstantinopel (Istanbul) og konsoliderer Det osmanske riket
• 1918-1920: Deling av det tapende osmanske rike etterfulgt av Den tyrkiske nasjonale bevegelsens seier i uavhengighetskrigen 
• 1923: Nasjonalforsamlingen erklærer Tyrkia som republikk og Mustafa Kemal som president 
• 1928: Islam strøket som statsreligion; Tyrkia sekulær stat 
• 1950: Første frie valg vunnet av et opposisjonsparti .Medlem av Europarådet.
• 1952: Medlemskap i NATO 
• 1960, 1971, 1980, 1997: Militærkupp eller sterk militær inngripen i politikken 
• 2002: Det islamsk-baserte Rettferdighet og utviklingspartiet (AK-Partiet) vinner parlamentsvalget
• 2004: EU beslutter å starte forhandlinger om medlemskap 
• 2011: Recep Tayyip Erdogan vinner parlamentsvalget for tredje gang og blir etter hvert Tyrkias sterke mann
• 2015: Det pro-kurdiske Folkets demokratiske party (HDP) valgt inn i parlamentet for første gang. Våpenhvile med Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) avsluttes; opptrapping av konflikt 
• 2016: Mislykket kuppforsøk fulgt av omfattende oppsigelser og fengslinger av personer mistenkt for å ha deltatt eller støttet kuppforsøket; Gülen-tilhengere beskyldt for å stå bak 
• 2017: Forslag om å innføre presidentstyre vinner knepen seier i folkeavstemning 
• 2018: Erdogan vinner presidentvalget; starter omorganisering til presidentstyre