Dette valget var på ingen måte det første riggede valget og heller ikke den første bølgen av protester mot president Aleksander Lukasjenko. Belarusere har forsøkt å forsvare sin rett til frie valg og maktskifte i flere tiår. Men denne gangen følte de for første gang at seieren var nær. Lukasjenko hadde virkelig tapt valget, og hundretusener demonstrerte over hele landet.
Den illegitime presidenten, som har blitt kalt Europas siste diktator, sitter fortsatt ved makten i republikken. Men mye har skjedd siste to årene.
Antallet politiske fanger stiger
Belarus har vært det landet som i en årrekke har hatt et høyt antall politiske fanger. Men etter 2020 er antallet mangedoblet. For øyeblikket er 1262 personer anerkjent som politiske fanger i Belarus, ifølge menneskerettighetssenteret Viasna. Fem av Viasnas ansatte, blant dem hele ledelsen samt grunnleggeren Ales Bjaljatski selv, er politiske fanger og kan vente seg mange år i fengsel.
Etter at myndighetene arresterte alle de som aktivt og åpent ga uttrykk for sin holdning før og under protestene, startet de en ny bølge av represalier. Nå ser myndighetene etter selskap som indirekte, i en eller annen grad, kan være involvert i protestbevegelsen. Private firmaer og selskaper blir gransket og stengt, noen av dem er under konstant overvåking og er gjenstand for endeløse kontroller.
Det er også mange aktivister som har sonet ferdig og er løslatt, men som fortsetter å bo i landet. Fremtiden deres ser ikke lys ut. Personer med en slik bakgrunn, spesielt de som er involvert i politiske saker, har ofte vanskeligheter med å finne jobb. Etter tøffe fengselsforhold kan de ha fysiske og psykiske helseproblemer som ofte krever langvarig og kostbar behandling.
Slike aktivister forblir også i myndighetenes søkelys og kan bli tiltalt på nytt for hva som helst. Tidligere professor ved Institutt for fremmedspråk Natallia Dulina, ble arrestert for første gang i 2020. Hun sonet 14 dager og ble deretter sparket fra universitetet. Siden begynnelsen av dette året har hun blitt arrestert 3 ganger til. Den siste var 3. juni. Grunnen? Hun skal ha viftet med armene og brukt «stygt språk».
Hva skjedde med lederne av 2020-protestene?
En av hovedkandidatene som fremmet sitt kandidatur til presidentskapet, Viktar Babaryka, er dømt til 14 års fengsel. Sønnen hans, Eduard Babaryka, som ble varetektsfengslet sammen med sin far, er ennå ikke formelt siktet. I midten av februar 2022 ble varetektsfengslingen av ham forlenget enda en gang.
Maryia Kalesnikava, leder for Babarykos kampanjens hovedkvarter, var en av tre kvinner ved barrikadene til protestbevegelsen, sammen med Svjatlana Tsikhanouskaja og Vjeranika Tsapkala. Hun rev i stykker passet sitt da sikkerhetsstyrkene forsøkte å forvise henne fra Belarus. Hun sitter også bak murene etter en dom på 11 års fengsel.
Svjatlana Tsikhanouskaja stilte til valget etter at mannen hennes, som skulle bli presidentkandidat, ble arrestert. Ifølge mange kilder som deltok i overvåkingen av valget, vant Svjatlana. Men kort tid etter valget ble hun tvunget til å flykte fra landet med barna sine. Nå leder hun en ny opposisjonsbevegelse og representerer interessene til belarusere i utlandet. Koordineringsrådet som hun er leder for, behandler en rekke spørsmål om brudd på rettighetene til belarusere og gir juridisk og økonomisk bistand til de undertrykte. Tsikhanouskaja er også den som i store deler av verdens demokratier mottas som de facto leder av Belarus, der Lukasjenko er under sanksjoner og har mistet all legitimitet. Hun har også flere ganger besøkt Norge på invitasjon fra Regjeringen.
I slutten av mai var det to år siden Svjatlana så mannen sin for siste gang. Han er dømt til 18 års fengsel.
En til folkeavstemning
27. februar var det folkeavstemning om endringer i den belarusiske grunnloven. Det var nok et meningsløst forsøk fra Lukasjenko på å legitimere sin praksis med å tilpasse lovene til hans personlige interesser. Alle de foreslåtte endringene ble enstemmig akseptert og vedtatt, ingen overraskelser her.
En av endringene gjort, handler om at én person ikke kan være president i Belarus i mer enn 2 perioder, men den vil først tre i kraft fra den nye presidentperioden. Det betyr Lukasjenko kan stille til valget igjen og forbli president til 2035.
Han sørget også for at hvis han blir erstattet, vil han ikke bli holdt ansvarlig for det han gjorde. En ny artikkel i grunnloven sier at: En president som har fullført utøvelsen av sine plikter kan ikke holdes ansvarlig for noen handlinger begått i forbindelse med utførelsen av presidentens plikter.
Sist men ikke minst ble artikkelen om nøytraliteten til Belarus og forbudet mot utplasseringen av atomvåpen på landets territorium endret. Etter de nye grunnlovsendringene er Belarus verken nøytralt eller atomvåpenfritt.
Dødsstraff for forsøk på terrorhandlinger
Representantenes hus i det belarusiske parlamentet har vedtatt et lovforslag som innfører dødsstraff for forsøk på terrorhandlinger. Etter 2020-valget, har Lukasjenko-regimet tatt denne artikkelen i bruk mot sine motstandere, og åpnet straffesaker mot Svjatlana Tsikhanouskaja og mange andre politikere, aktivister og bloggere som ble tvunget til å forlate landet.
Noen av de siste som ble varetektsfengslet under artikkelen «terrorhandling» var de såkalte «jernbanepartisanene», som er mistenkt for sabotasje på jernbanen. Etter krigens start i Ukraina forsøkte de å hindre russiske tog med militært utstyr i å passere gjennom Belarus på vei til Ukraina. To av deltakerne i sabotasjen kan bli dømt til døden for terrorhandlinger.
Noen advokater mener at nyvinningen vil bidra til å bringe flere politiske saker inn under en artikkel som gir dødsstraff, ved at myndighetene tolker begrepet «terrorisme» så bredt som mulig. Uansett er loven velegnet til å skremme innbyggerne fra opposisjonell virksomhet.
Belarus sin rolle i krigen med Ukraina
Helt fra de første dagene av krigen i Ukraina ble Belarus sin territorium brukt av russiske tropper til å utplassere militært utstyr og avfyre missiler mot Ukraina. Det internasjonale samfunnet har kalt Belarus en medskyldig til aggresjonen, og mange av sanksjonene som er innført mot Russland gjelder også Belarus.
Fra krigens første dager opprettet Tsikhanouskaja sammen med Koordineringsrådet et antikrigshovedkvarter som tar seg av spørsmål om bistand til Ukraina. Representanter for antikrigshovedkvarteret jobber også med hvordan Belarus er oppfattet i verdenssamfunnets øyne i sammenheng med krigen mellom Russland og Ukraina. De oppfordrer til å skille mellom regimet, som egentlig er en medskyldig i aggresjon, og vanlige mennesker, som oftest er imot krigen.
Ifølge rapporten fra Den internasjonale komiteen for etterforskning av tortur i Belarus og overvåkingsgruppen «Belaruski Hayun», mer enn 1100 personer arrestert i Belarus i forbindelse med antikrigsaksjoner bare den 27. og 28. februar i år. Dette tallet er sammenlignbart med antallet personer som ble arrestert undermasseprotestene etter valget i september-desember 2020.
Belarusere får mye kritikk, blant annet fra ukrainsk side, for at folket er inaktive og ikke kjemper nok mot regimets støtte til Russlands angrepskrig. Men under Lukasjenkos brutale undertrykkelsesmaskineri, er det lite en vanlig person kan gjøre for å uttrykke sine holdninger. Av de siste absurde arrestasjonene knyttet til krigen i Ukraina, finner vi den frivillige Alla Korolenko som hjalp til med å organisere en feiring for barna til ukrainske flyktninger i byen Gomel. Dette ble hun fengslet i 7 dager for.
En liten seier
I norsk sammenheng er det én god nyhet, det offisielle navnet er endelig endret til Belarus. Mange lurer på hvilken betydning dette har for situasjonen i landet? «Dette er en liten seier i en stor krig», sier belarusere i Norge, «dette er retten vår til selvidentifikasjon og muligheten til å ikke bli assosiert med Russland, spesielt nå».