Bli en menneskerettighetsforsvarer du også - VIPPS din gave til 20935.Du kan også bli støttemedlem og betale en årlig kontingent eller gi et fast beløp i måneden. Da blir vi enda sterkere i kampen for rettferdighet i Norge og i over 20 andre land.
Helsingforskomiteen har bursdag og markerer det med å trekke fram noen av Europas modigste mennesker, blant andre Svetlana Gannusjkina. Med flere på laget kan vi få til enda mer.
Svetlana Gannusjkinas utrettelige innsats for å støtte enkeltmennesker i krise gjør henne til et viktig forbilde i det russiske sivilsamfunnet.
Under perestrojka- og glasnost-perioden på 1980-tallet tok hun farvel med matematikken og begynte å arbeide for menneskerettighetene. Hun har i likhet med mange russiske menneskerettsforkjempere bakgrunn fra realfag. Her fuskes det ikke med fakta. Når Svetlana presenterer en sak, er den alltid sjekket nøye først.
Hun var med på å stifte Menneskerettighetssenteret Memorial og leder Borgerhjelpskomitéen, som bistår internt fordrevne og flyktninger i Russland.
For to år siden strømmet det flere tusen mennesker over grensa på Storskog. Gannusjkina hjalp mange flyktninger i både Norge og Russland. Sammen med Den norske Helsingforskomité satte hun fokus på flyktningenes manglende rettssikkerhet i Russland.
Hun har hjulpet utallige ofre for overgrep i Tsjetsjenia og i det øvrige Nord-Kaukasus. Hennes arbeid er fortsatt uvurderlig.
Russlands nye tsar
Som tsaren står også President Vladimir Putin over loven. Han har skapt en stat hvor den sterkestes rett gjelder.
Putins karriere begynte i Sovjetunionens hemmelige politi, KGB. I et kriserammet Russland under President Boris Jeltsin, ble han utnevnt til landets statsminister i 1999. Måneder etter gikk Jeltsin av, og siden har Putin styrt Russland.
En av hans første ordrer var å gi immunitet til Jeltsin og alle fremtidige statsoverhoder. Han kjempet en brutal krig for å ta tilbake kontroll over Tsjetsjenia. Kursk-tragedien og terroraksjoner i Beslan og Moskva utfordret hans lederskap. Mektige russiske oligarker måtte også tøyles.
Putins løsning ble å bygge en stat basert på personlig lojalitet. Han innsatte personer han stolte på i de mektigste stillingene. Mange av dem var gamle kolleger fra KGB. Tsarveldet var tilbake. Sterke støttespillere ble viktigere enn rettsstaten.
Menneskerettighetsaktivister, advokater, journalister, opposisjonspolitikere og varslere lever under tungt press i Putins Russland.
40 år mot urett
Den norske Helsingforskomité er førti år. Feiringen handler om å huske historien for å være forberedt på fremtiden.
Komitéen ble etablert i 1977 for å støtte øst-europeiske demokratiforkjempere. Helsingforserklæringen fra 1975 var utgangspunktet for å presse myndighetene til å respektere menneskerettighetene.
Førti års menneskerettighetshistorie i Europa handler om store sprang fremover, som murens fall. Men fortsatt er diktatur, voldelige konflikter og intoleranse en viktig del av bildet.
Helsingforskomitéen bygger på ideen om internasjonal solidaritet. Organisasjonen bistår forfulgte aktivister, dokumenterer brudd på menneskerettighetene og underviser i menneskerettigheter over hele Europa.
I en verden preget av konflikt og straffefrihet for de mektige er menneskerettighetene nøkkelen til en fredeligere verden.
